Det vakte enorm oppmerksomhet i det vitenskapelige miljøet verden over da det ble offentliggjort at målinger fra forskningslaboratoriet CERN viste at den nesten masseløse partikkelen nøytrino kunne bevege seg raskere enn lyset. Dersom dette var tilfelle ville det bryte med en av de viktigste fundamentene for moderne fysikk – Einsteins relativitetsteori. Riktignok var hastigheten ubetydelig høyere enn lyshastigheten, nøytrinoene hadde en ledelse på lyset på omtrent 18 meter, over en strekning på 730 km. Naturlig nok var det mange feilkilder, så som nøyaktig synkronisering av klokkene ved Genève i Sveits og Gran Sasso i Italia, og den nøyaktige avstanden mellom sender og mottager.
I første omgang fant man ingen feil ved målingene, og fant det riktig å publisere resultatene, både fordi det ville gi andre forskere mulighet til å komme med innspill, og fordi det var så mange mennesker som visste om dette at det var bedre å offentliggjøre det på en kontrollert måte enn ved lekkasjer til pressen.
Resiultatene lot ikke vente på seg. Blant annet beregnet to fysikere ved Boston University ut fra grunnleggende fysiske prinsipper at hvis nøytrinoene faktisk hadde beveget seg raskere enn lyset ville de kommet fram med lavere energi enn det som ble målt. Den tapte energien ville ligget igjen som en sky av elektroner og positroner langs partikkelbanen. Senere fant man også mulige feilkilder i instrumenteringen, men det ble til dels oppdaget feil som ville virke i hver sin retning.
Nå har imidlertid forskningsdirektøren ved CERN presentart resultatene ved en konferanse i Japan Og gjentatte eksperimenter både ved CERN, i USA og Japan har ikke klart å reprodusere resultatene. Så forelløpig er Einsteins relativitetsteori allmenn gyldig. Egentlig var dette noe alle hadde ventet, men det ville vært mye mer spennende hvis resultatene hadde blitt bekreftet. Da hadde hele grunnlaget for moderne fysikk blitt forandret.
Forskningens vesen
Samtidig er denne historien et godt eksempel på hvordan vitenskapelig metode fungerer. Her fant man altså resultater som ikke stemte med det forventede. Og et eksperiment som ikke gir det forventede resultatet er mer vellykket enn et som gir ventet resultat. Det som gir det du ventet bekrefter bare det du visste fra før, men det som gir et uventet resultat frembringer ny kunnskap. Men for at den kunnskapen kan komme til nytte må den bringes ut til andre som arbeider på samme fagfelt. Da vil de både kunne gjenta forsøket, og de vil kunne finne svakheter ved det opprinnelige forsøket. Det var det som skjedde her, og det er på den måten ny kunnskap produseres og kvalitetssikres.
Vitenskapelige sannheter finnes ikke
Man hører av og til brukt som et argument i debatter: « ….det er vitenskapelig bevist at…» Dette er løgn, i alle fall hvis det dreier seg om allmenngyldige utsagn. En generell teori kan aldri bevises, bare motbevises. Det holder å finne ett tilfelle hvor teorien ikke stemmer med virkeligheten. Derfor må alle forsøk på å teste en teori utformes som et forsøk på å motbevise teorien. Men jo flere mislykkede forsøk som er gjort for å motbevise en teori, jo mer sannsynlig blir det at teorien har allmenn gyldighet. Dette er noe alle seriøse forskere vet, så hvis du hører en forsker bruke uttrykket «vitenskapelig bevist» betyr det at vedkommende ikke uttaler seg som forsker, men som samfunnsdebattant eller politiker.
Dyade-bloggen 