Hvor gode er munnbind?

Koronaviruset får noen til å forlange at alle skal gå med masker, og noen land krever det. Forfatteren av et innlegg på NRK Ytring mener at det viktigste er å forhindre at en person sprer smitte til andre, sekundært er at en person beskytter seg selv. Dette fikk meg til å lure på hvor stor hensikt det er med maske.

gassmaskeSiden jeg for mange år siden arbeidet med testing av vernemasker (militære gassmasker) hadde jeg også en viss profesjonell interesse av å se nærmere på dette. Jeg fant en artikkel publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet PLOS One fra 2008, hvor man hadde undersøkt dette.

I prinsippet består en vernemaske av følgende:

 

  • Et ansikts-stykke som skal hindre direkte kontakt mellom åndedrettet og omliggende luft
  • Et filter som skal sørge for at luften som pustes inn ikke inneholder noe skadelig.

For masker til bruk ved smittebeskyttelse er ofte filteret og ansikts-stykket kombinert i én komponent. Tre typer masker ble undersøkt:

Hjemmelaget maske laget av stoff som brukes i kjøkkenhåndkle (glasshåndkle), kirurg-munnbind og N95-maske (i rapporten betegnet FFP2). Munnbindet brukes av kirurger for å unngå å forurense pasienten, og består i prinsippet av et filtrerende tøystykke. N95 masken er en mer profesjonell maske, som kan lettere tilpasses til ansiktets konturer. Tallet 95 henspeiler på at masken skal fjerne minst 95% av partiklene i luften.

Munnbind
Munnbind for kirurger og N95-maske. Bilder fra U.S. Food and Drug Administration

Målingene ble gjort med et instrument (Portacount) som teller antall partikleri lufta i størrelse mellom 0,02 mikrometer og en mikrometer (20 til 1000 nanometer). Et typisk virus er noen titalls nanometer.

Masketesting
Testing av hjemmelaget beskyttelse. Bilde fra PLOS One

Instrumentet skifter mellom å måle partikkeltettheten utenfor maska og inne i maska. Forholdet mellom konsentrasjonen utenfor maska og inne i maska kalles beskyttelsesfaktor. For å få tilstrekkelig høy partikkeltetthet i rommet hvor målingene ble gjort ble det tent noen talglys for å generere partikler (se bildet). (Da vi testet masker for Forsvaret brukte vi en egen aerosolgenerator, og gjorde forsøkene i et lukket kammer.) Forsøkspersonen som hadde på seg maska gjorde forskjellige ting, som å riste på hodet, lese en tekst høyt eller gå på en tredemølle. Dette er standard protokoll som ved testing av gassmasker.

 

Beskyttelsesfaktor

Den gjennomsnittlige beskyttelsesfaktoren (forholdet mellom partikkelkonsentrasjonen i rommet og den konsentrasjonen forsøkspersonen pustet inn) for den hjemmelagede maska var omtrent 2,5. Beskyttelsesfaktoren for kirurgmaska var omtrent 5. Beskyttelsesfaktoren for N95-maska var omtrent 100. (Jeg skriver «omtrent», siden det var store variasjoner.) (For en militær gassmaske er beskyttelsesfaktoren typisk 10000.)

Et argument for å bruke en maske er at man beskytter andre mot egen smitte. Dette ble også målt, med maskene montert på et kunstig prøvehode koblet til en pustemaskin, og partikkelkonsentrasjonen innenfor maska og utenfor maska ble målt.

Her viste det seg at den hjemmelagede maska ikke holdt tilbake noen partikler. N95-maska ga en beskyttelsesfaktor på omtrent 3, og kirurg-munnbindet en beskyttelse på omtrent 2. Det kan synes overraskende at beskyttelsefaktoren for N95-maska var så dårlig til å stanse partikler i utpust, men forklaringen kan være at når man puster ut øker trykket inne i maska, slik at den løftes litt vekk fra ansiktet, og lufta passerer ut gjennom denne åpningen rundt kanten uten å passere filtermaterialet. Resultatet for kirurgmaska var også overrasende siden den skal hindre kirurgen i å puste smitte på operasjonssåret, men her vil jo det som pustes ut bli blåst til siden og ikke ned i operasjonssåret.

Konklusjon

Det kan se ut til at også hjemmelagede masker kan gi en viss egenbeskyttelse. Profesjonelle masker er bedre, men kirurgmaska, som egentlig skal beskytte pasienten, er ikke noe bedre enn den hjemmelagede. Når det gjelder å beskytte omgivelsene gir ingen av maskene annet enn marginal beskyttelse.

Man skal også være klar over at ved disse forsøkene ble personene instruert i bruken, og maskene ble best mulig tilpasset. Når jeg nå ser personer med masker legger jeg merke til at det ofte er store åpninger langs kanten, særlig åpninger langs nesen. Det er derfor grunn til å tro at mange av de som går med masker nå er dårligere beskyttet enn målingene viser.

Beskyttelse av andre

Særlig viste forsøkene at bruk av denne typen masker gir dårlig beskyttelse av omgivelsene. Ved utpust i en slik maske øker trykket, og mye luft går direkte ut langs kanten og ikke gjennom filtermaterialet. Det gir derfor liten mening å kreve at andre skal bruke maske for å beskytte omgivelsene. Det gir mer mening å bruke maske for å beskytte seg selv.

N95 IndiaMan bør også være klar over at noen masker av god kvalitet har en utåndingsventil som leder utåndingsluften utenom filtermaterialet, og derfor slipper utåndingslufta rett ut, og derfor bare beskytter brukeren. Se bildet ovenfor som viser deltagere på Acems Indiatur høsten 2019 som ble plaget av mye støv i lufta, og som fant et parfymeri i Old Delhi som solgte høykvalitets N95- masker med utåndingsventil.

Et råd

Hvis du er nødt til å ferdes i folkemengder eller innelukkede rom med mange mennesker, eller har en jobb hvor du kommer nær mange mennesker, kan det være lurt å bruke egenbeskyttelse. Men i nesten folketomme gater eller åpne plasser er smittefaren uansett liten.  Det er 0,2% av Oslos innbyggere som har påvist smitte. Det betyr at hvis du for eksempel har smittenær kontakt med 100 personer, er det 80% sannsynlighet for at ingen av dem er smittefarlige. (Beregningen for å komme fram til tallet 80% er enkel å gjøre i Excel, men krever litt kunnskap i statistikk).  Og man kan som en hovedregel si at ved kortvarig kontakt med andre er smittefaren proporsjonal med kontakt-tiden og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden. Men føler du deg bedre med maske eller et skjerf foran munn og nese enn uten, bør du absolutt bruke beskyttelse for å redusere den påkjenningen angst kan bety. Og det var fornuftig å utsette Sentrumsløpet til oktober. Med 10 000 mennesker samlet i startfeltet på Carl Johan ville det garantert vært et titall mennesker der som kunne spre smitte til andre som befant seg bare en meter unn.

En kommentar om “Hvor gode er munnbind?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s