Er du overvektig dør du for tidlig

Slanking og overvekt er et evig tema i mediene. En kommentar i Aftenposten omtaler samfunnets kostnader ved at over halvparten av nordmennene er overvektige eller fete. 30 ganger så mange dør av overvekt i Norge som i trafikken. Og det viser seg at koronasmittede personer har økt sannsynlighet for å bli alvorlig syke hvis de er overvektige.

Derfor var det ikke overraskende at dette også ble et tema i Debatten på NRK1 15. september. Det ble en noe forvirrende forestilling. Den første delen, hvor blant annet representanter for dagligvarehandelen deltok, dreide seg ikke om overvekt, men om sukkeravgifter og grensehandel, som om sukkerspising og coladrikking er hovedproblemet. I den siste halvdelen av debatten deltok fagfolk, men det skled ut til i stor grad å dreie seg kroppsmasseindeks og om dette var et riktig mål. En litt overvektig blogger mente at siden gjennomsnittsvekten av nordmenn var på oversiden av det som regnes som overvekt, burde man heve grensen for overvekt. En syltynn ernæringsprofessor var ikke helt enig. Men det er forsåvidt en grei løsning å definere vekk et problem. Da kan man redusere samfunnsproblemet med at en del er så overvektige at de får dårlig helse og dør for tidlig. Ingen lot til å våge å sette fingeren på roten av problemet – at overvekt oppstår hvis næringsinntaket er høyere enn forbruket.

Fysikkens lover gjelder også for levende vesener

En grunnleggende lov i fysikken er at total energi er konstant. Den kan forandre form, men summen er uforanderlig. Den energien du tar inn med mat og drikke må balansere det du trenger for å opprettholde kroppsfunksjonene eller brukes til muskelarbeid. Tar du inn mer energi du trenger, vil kroppen lagre denne i et drivstofflager av karbohydrater og fett, slik at du har noe å tære på hvis du komme i underskudd på mat. Dette er noe mennesker som planlegger å utføre strabasiøse aktiviteter, som å gå på ski til Sydpolen, vet. Som en del av forberedelsene sørger de for å legge på seg mange kilo, slik at de har et lager å tære på. Men for den som har skaffet seg et fettlager men ikke forbrenner dette, blir det et problem.

Et nedarvet problem

For våre forfedre som streifet rundt på savannene i Afrika for hundre tusen år siden var neppe fedme et problem. De hadde nok med å skaffe seg nok mat. Og det var de som hadde størst evne til å stappe i seg tilgjengelig mat og lagre overskuddet som kroppsfett som hadde størst mulighet til å overleve lenge nok til å bringe genene sine videre. De genene har vi fremdeles med oss. I mesteparten av menneskehetens historie var ikke dette noe problem, i alle fall ikke for vanlige folk. De fleste hadde ikke mer tilgang på mat enn de trengte. Men i dagens situasjon er de fleste av oss omgitt av mer mat enn vi trenger. Da slår steinaldergenene inn og fettprosenten øker.

Et filosofisk spørsmål

Men kan vi ikke bare la være å spise mer enn vi trenger? Det er ikke så enkelt for mange. Da må vi ved egen vilje overstyre våre nedarvede gener. Har mennesket fri vilje til å gjøre det? Filosofer har siden Antikken diskutert om mennesket har en fri vilje. Kan man med en viljesbeslutning overstyre grunnleggende nedarvede egenskaper? Noen klarer det en stund, men det er en erfaring mange som har forsøkt å slanke seg gjør: Det holder bare en stund.

Løsningen myndighetene ser er å håndtere problemet med avgifter og regler for markedsføring. Samtidig er de også inne på at det gjelder å begynne allerede i barnehagen med å innarbeide gode matvaner. Dette kan være en måte å programmere hjernen på, slik at man blir vant til å ikke spise mer en nødvendig. Men problemet kommer nok til å vedvare minst én generasjon til.

2 kommentarer om “Er du overvektig dør du for tidlig

  1. Jeg har selv erfart at mye, svært mye fysisk aktivitet over ganske mange dager gjør at kiloer kan forsvinne uten at jeg har tenkt på at jeg skal slanke meg. For en del år siden over en periode på 4-5 måneder syklet jeg 2-300 km i uken. Og for et par år siden gikk jeg 6-10 timer på ski daglig i ca 12 dager. Min kone bemerket at det var blitt litt mindre av meg da jeg kom hjem. I begge tilfeller kom kiloene etterhvert tilbake, siden mengden av fysisk aktivitet naturligvis ble mindre. Mye mengdetrening på lav intensitet (betyr flere timer nesten daglig) kan ta noen kilo. — Men å bli mere fysisk aktiv, som politikere gjerne liker å si, og for eksempel gå en halv times tur daglig, har for meg ikke merkbar effekt på kroppsvekten. (men for helsen er det jo bra). Jeg tror dette stemmer med det vitenskapen sier.

  2. Ja, det dreier seg om energiregnskap. Energi inn (fra matinntak) minus energi ut (fra fysisk aktivitet+basisforbrenning for å opprettholde kroppsfunksjoner) bestemmer om kroppsvekten øker eller minker. Og det er stor forskjell på energiforbruket ved mange timer på ski eller en halvtimes rolig spasertur. En grov tommelfingerregel for det siste er at energiforbruket ved å bevege seg til fots er én kcal per kg kroppsvekt per km tilbakelagt distanse (nokså uavhengig av hastigheten). Så hvis man veier 80 kg og går 4 km forbrenner man omtrent 320 kcal, og det er energi-innholdet i 2-3 brødskiver med smør og ost. Og man blir kanskje litt ekstra sulten etter å ha gått en tur, så da blir det gjerne litt ekstra. Men mange timer på ski i mange dager blir en helt annen sak. Da klarer du kanskje ikke en gang å spise så mye at det erstatter energiforbruket, og da går vekta ned.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s