Når skolene nå skal åpne etter sommerferien kan det bli spennende hvilke utslag dette får. Og er det noe skolene kan gjøre for å redusere sannsynligheten for smittespredning i klasserommet? Her er mer informasjon viktig
Amerikanske erfaringer
Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) har samlet informasjon fra 169 grunnskoler med til sammen 91893 elever i delstaten Georgia fra november til desember 2020, altså før vaksinen kom. I dette tidsrommet var det 566 tilfeller av korona blant elevene, noe som tilsvarer 3,08 per 500 elever. Man så på virkningen av å bruke masker blant lærere og ansatte, virkningen av forskjellig ventilasjon, virkning av å øke avstand mellom pultene, barrierer mellom pultene, antall elever i klasserommet, størrelsen på kohorter og tilgjengelighet av håndvask. Man så også på sammenhenger mellom forekomsten av sykdom i lokalsamfunnet og i skolene
Resultater
- Man fant at skoler i fylker med størst forekomst av sykdomstilfeller blant befolkningen hadde omtrent dobbelt så høy forekomst av koronasyke elever som i fylker med lav forekomst av sykdom. Forskjellene var statisk signifikante på 95% nivå.
- Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom offentlige og private skoler
- Det var ingen forskjell mellom skoler i byer og på landsbygda
- Det var ingen forskjell mellom skoler hvor all undervisning foregikk i klasserommet, og skoler med noe fjernundervisning
- Skoler hvor det var påbudt med bruk av masker for lærere og ansatte hadde 37% lavere forekomst av sykdomstilfeller enn skoler hvor maskebruk var frivillig.
- Skoler hvor det var påbudt med maskebruk blant elevene hadde en litt lavere, men ikke statistisk signifikant, forekomst av sykdom.
- Skoler hvor det var enkelt for lærerne å sykmelde seg hadde en litt lavere, men ikke statistisk signifikant, forekomst av sykdom (blant elevene).
- Skoler med tiltak for å bedre ventilasjonen (åpne vinduer og dører, vifter, filtrering av lufta) hadde 39% lavere forekomst av sykdom.
- Det var ingen forskjell mellom skoler hvor avstanden mellom pultene var minst 6 fot (1,8 m) og andre skoler med mindre avstand.
- Fysiske barrierer mellom pultene hadde ingen virkning.
- Antall elever i klasserommet eller størrelsen på kohorter hadde ingen innflytelse.
- Bedre tilgjengeligheten til håndvask hadde en svak positiv virkning
Betydningen av ventilasjon og filtrering
En faktor som hadde stor innflytelse på forekomsten av sykdom var ventilasjonen i klasserommet. Både å åpne dører og vinduer, og bruk av vifter reduserte forekomsten med 39%. På en del skoler hadde man installert HEPA-filtere som luften i klasserommene ble sirkulert gjennom. Detter er luftfiltre som fanger opp partikler av virus-størrelse og derfor fjerner smittepartikler som svever rundt i rommet. (HEPA står for High Effeciency Particulate Air) Faktisk var filtrering alene nok til å redusere forekomsten med 31%. Bruk av både filtere og åpne vinduer reduserte forekomsten med 48%.
Dette indikerer at mye smittespredning skjer med aerosoler, altså smittepartikler som er så små at de ikke faller ned på lang tid. Dette er noe som er viktig å ta med seg, også for smitte andre steder enn i klasserom. Her i landet har vi i skrivende stund en kraftig smitteøkning som for en stor del tilskrives selskapelige sammenkomster i lukkede rom. Dette kan tyde på at smitten stenges inne og alle som er i rommet utsettes for den. De som er så gamle at de husker den gangen folk røykte, husker sikkert hvordan luften i et lukket rom kunne bli forpestet av bare én storrøyker, og hvordan det hjalp å åpne et vindu. Tobakksrøyk er et eksempel på en aerosol. Hvis du bytter ut «storrøyker» med «superspreder» forstår du hvor viktig ventilasjon er, og hvor risikabelt det er å samles mange i et dårlig ventilert rom.
I begynnelsen av pandemien hevdet WHO at koronasmitte ikke skjedde med aerosoler, men later nå til å ha snudd i dette spørsmålet.
Dyade-bloggen 