Årets Nobelpris i fysikk gikk til Isamu Akasaki, Hiroshi Amano ogShuji Nakamura for deres oppfinnelse av den blå lysdioden. Røde og grønne lysdioder hadde eksistert lenge, og de var fine til bruk som signallamper på elektroniske instrumenter, men lite brukbare til alminnelig belysning. Til det trengs lamper som emitterer lys over hele det synlige området,… Les mer Nobelprisen er blitt opplyst
– hvis noen skulle tvile på det. Relativitetsteorien sier at tiden går saktere for en klokke som beveger seg enn for en klokke som er i ro. Dette har gitt opphav til paradokser som tvillingsparadokset. Men det har også praktiske konsekvenser. Blant annet må det tas hensyn til i det globale navigasjonssystemet GPS, som egentlig… Les mer Einstein hadde rett
I nord er det kommet mye snø i det siste, og NRK Nord-Norge siterer produktsjef Tom Berg Jensen i Sparebank1 Nord-Norge som sier at: – Når mildværet kommer nå fremover blir snøen veldig tung, og da kan noen konstruksjoner ta skade. Dette er en sensasjon som ville være en Nobelpris verdig. Hvis snøen på taket… Les mer Blir snøen på taket tyngre i mildvær?
Dette kunne vært en buddhistisk koan (gåte). Men nylig møttes fire fremstående fysikere og en vitenskapsjournalist til en offentlig paneldebatt om ingenting i planetariet i The American Museum of Natural History i New York. Moderatoren av diskusjonen innledet med å si: The concept of nothing is as old as zero itself. How do we grapple… Les mer Hva består ingenting av?
Årets Nobelpris i fysikk er tildelt Serge Haroche, Collège de France and Ecole Normale Supérieure, Paris, Frankrike og David J. Wineland, National Institute of Standards and Technology (NIST) and University of Colorado Boulder, CO, USA. De har fått prisen for «banebrytende eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og manipulere individuelle kvantemekaniske systemer.» Fra… Les mer Nobelprisen i fysikk for studier av det bittelille
Det er mye fysikk i god mat. Nesten alle prosesser på kjøkkenet involverer fysikk og kjemi. En av de som har studert dette grundigere enn andre er Nathan Myhrvold, en norskættet fysiker, oppfinner og tidligere Microsoft-ansatt. Han er verdensmester i grilling, og har laget verdens største og dyreste kokebok «Modernist Cuisine: The Art and Science… Les mer Salatdressingens fysikk
Det vakte stor oppmerksomhet, både i det vitenskapelige miljøet og i media, da målinger fra CERN viste at Einsteins relativitetsteori ikke var allmenngyldig, men at det fantes partikler som kunne gå raskere enn lyset. Partiklene det dreide seg om var neutrinoer. En neutrino er en subatomær partikkel med nesten ubetydelig masse, og uten ladning. Dette… Les mer Supernøytrinoene var en løs ledning
Naturlig nok har sensasjonen fra CERN skapt febrilsk aktivitet blant fysikere med interesse for grunnleggende fysikk. Selv om målingene ser ut til å være gjort med imponerende nøyaktighet og maksimal kvalitetssikring, er det flere som tviler på riktigheten, og peker på mulige feilkilder. En mulig feilkilde er måling av avstanden mellom kilde og detektor. En… Les mer Gikk de ikke så fort likevel?
Relativitetsteorien sier at lysets hastighet er den samme i alle koordinatsystemer. Dette har vidtrekkende konsekvenser. Blant annet er det basis for den velkjente formelen E=mc2, som gir sammenhengen mellom masse og energi, og er basis for både atombomber og kjernekraft. Det har også den konsekvens at energi ikke kan bevege seg med hastighet høyere enn lyshastigheten.… Les mer Relativitetsteoriens død eller tachyonets fødsel?
I dag, 8 april, er det 100 år siden fenomenet superledning ble oppdaget. Det var nederlenderen Heike Kammerling Onnes som 8 april 1911 oppdaget at når kvikksølv ble kjølt ned til 4,2 K (- 269 grader C) forsvant den elektriske motstanden. Metallet ble superledende. 4,2 K er kokepunktet for helium, og Kammerling Onnes var en… Les mer Superlederen 100 år
Dyade-bloggen 