Risikabel sparing

«Det er en regel at ved offentlige anbud skal man ta det billigste. Men den som har det laveste anbudet har kanskje ikke forstått hvor komplisert jobben er, mens den som har forstått det kalkulerer deretter og priser seg ut.»

800px-Lufttransport_B200GTO
Kilde: Wikimedia Commons/Teemu Pesonen

Dette er ikke mine ord. Det ble sagt av byggelederen på et evalueringsmøte etter et litt komplisert offentlig byggeprosjekt som jeg var noe involvert i, og hvor en av de innleide konsulentene viste seg å være så inkompetent at vi som etter hvert skulle holde til i nybygget ble så bekymret for vår fremtidige sikkerhet at vi fikk presset oss til å la en av mine kolleger kontrollere alle tegninger som kom fra denne konsulenten. Alle visste hvem det ble siktet til, og vedkommende var også til stede på møtet.

Jeg hadde ikke tenkt over denne problemstillingen før jeg hørte byggelederen si det. Men nå har vi ikke før fått orden på søppelkaoset i Oslo hvor det billigste anbudet ble antatt, så setter denne regelen liv og helse på spill i våre grisgrendte strøk med stor avstand til avansert medisinsk behandling.

Selv har jeg alltid ment at det er fornuftig å anta det billigste anbudet som kommer inn, særlig når det gjelder bruk av våre felles skattepenger. Men etter det siste som er skjedd ser det ut til at det kan bli kostbart, både i form av penger og helse, å basere seg bare på pris. Men de som vurderte og godtok anbudet for ny operatør av luftambulanser i Norge var sikker fornøyd med å ha spart oss for flere titalls millioner skattekroner.

Obligatorisk risikovurdering

Både søppelkaoset og ambulansekrisen har fått meg til å tenke at det kanskje burde innføres obligatorisk krav om risikovurderinger ved offentlige kontraktsinngåelser. Det er nå innført krav om vurdering av sårbarhet og risiko i forbindelse med kritiske samfunnsfunksjoner.

Det ville derfor ikke være urimelig å kreve risikovurderinger ved offentlige anskaffelser over en viss størrelse. Risikovurdering høres vanskelig ut, men behøver ikke være det. Kort fortalt består en risikovurdering i å besvare tre spørsmål:

  1. Hva kan gå galt?
  2. Hvor trolig er det at det skjer?
  3. Hvor ille blir det?

Hovedsaken er å ha fantasi nok til å tenke seg hva som kan gå galt. I det foreliggende tilfellet med ambulanseflyene ville man bare trenge litt empati for tenke seg at én ting som kunne gå galt ville være at piloter og flymekanikere som så for seg at de risikerte å bli arbeidsledig om et års tid ville begynne å se seg om etter nye jobber allerede nå, og gripe det som bød seg.
Dermed mangler den operatøren som fortsatt i ett år skal ha ansvar for en livsviktig samfunnsoppgave mannskap til å gjøre jobben de er kontraktforpliktet til å gjøre.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s