Sponheims fettkalas

 I en artikkel på VG.no får vi vite at man får bakrus av fettrik mat. VG skriver:

”Et kosthold med høyt fettinnhold kan virke sløvende og kan gjøre det vanskeligere å trene, viser en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Federation of the American Societies for Experimental Biology.” 

Samtidig hadde VG’s papirutgave lørdag 15. august som sitt forsideoppslag at:

”Lars Sponheim reddet helsen med sjokkdiett og trening.»

Sponheim har lagt opp til denne dietten i samråd med sin fastlege, som blant annet slår fast: ”For glem alle kostholdsråd om å spise grovt brød, poteter og mager mat –  fett er sunt

Sponheims Ja-mat er nå blant annet:
Fet kjøtt- og fiskekraft
Brusk og svor
Animalsk fett
Melkefett som smør, rømme, og fete oster.

Sponheims poteterstatning:
Kokt brokkoli med smør på.

Sponheims erstatning til potetstappe:
Blomkålpuré med sellerirot kokt møre, stappet sammen med fløte og smør.

Nå oppfordrer Sponheim alle til å kutte karbohydrater og spise mer fett.

Samtidig sier Gerald Weissmann, M.D, sjefredaktøren i The FASEB Journal, om forskningsresultatene som viser de uheldige virkningene av et høyt fettintak:

 «It’s nothing short of a high-fat hangover. .”  «A long weekend spent eating hotdogs, French fries, and pizza in Orlando might be a great treat for our taste buds, but they might send our muscles and brains out to lunch.»

Men Sponheim hadde jo også drevet gårdsarbeid og gått i fjellet, og fysisk aktivitet er i alle tilfeller sunt.
En grundigere omtale av studien av virkningen av høyt fettinntak kan du finne på helsesidene til New York Times.

28 kommentarer om “Sponheims fettkalas

  1. Man kan jo ikke annet enn bli forvirra av alle de foskjellige rådene man får når det gjelder kosthold!

  2. Dette blogg-innlegget er nærmest et gledelig syn. ENDELIG har man skjønt hvordan man går ned på den RIKTIGE måten. Det er sånn at man blir ikke feit av å spise fett. Riktig type fett som meirismør, seterømme, kremfløte er helt rett diett og gå ned på siden denne type fett skrur på fettforbrenninga.
    Så 3 x 3 hurra for fastlegen til Sponheim!

  3. Såvidt jeg kan se går det ikke klart frem av denne undersøkelsen hvorvidt de har testet et kosthold med mye fett og mye karbohydrater, eller et kosthold med mye fett og svært lite karbohydrater. Det er nemlig svært stor forskjell på hvordan disse to variantene virker på menneskekroppen. Vil anbefale alle som er interessert i kosthold og i hvorvidt mettet fett egentlig er farlig eller ikke (for det er nemlig ikke så opplagt som man skulle tro!) til å ta en grundig kikk på disse to bloggene til to svenske leger, Annika Dahlqvist og Andreas Eenfeldt:

    http://www.kostdoktorn.se

    og

    http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/

    Se også gjerne bloggen «Talande bevis»

    http://blogg.passagen.se/talandebevis/

  4. Slik jeg har skjønt handler det mye om å redusere karboinntaket. Da setter man kroppen i en eller annen tilstand som gjør at fett forbrennes raskere. Det er visst svært omdiskutert om denne tilstanden er skadelig eller ikke.

  5. til Per: Det er ikke omdiskutert og det er ikke farlig, men tenk bare på alle som taper penger om lettprodukter og alt med høyt sukkerinnhold skulle bli upopulært… Følg penga, og man finner interessentene……

  6. Og en liten kommentar til New York times-linken. Om man ser på bildet der, så er det jo ikke fet mat man ser i utgangspunktet. 95% av den maten der er jo raske karbohydrater. Det er DET som er skummelt med den maten der….

  7. Uten direkte kobling til Sponheims diett…

    Ofte opplever jeg at når det snakkes om kosthold og hva man bør spise, så er det sjelden man ser klare skiller mellom hva man bør spise dersom man ønsker å gå ned i vekt og hva man bør spise for å få god helse (leve lenge). Jeg kan ikke tro at anbefalingene her bør være de samme. Det er liten tvil om at overvekt gir økt risiko for en rekke uheldige helsemessige tilstander, men man kan kanskje også tenke seg at selve prosessen med slanking i noen tilfeller kan være ganske tøft for kroppen.

    Som Per mener jeg å ha hørt at redusert inntak av karbohydrater vil få kroppen til å forbrenne fett raskere. Karbohydratene man tar bort fra maten kan evt. erstattes med fettrik (eller proteinrik) mat og likevel gå ned i vekt. Problemet med dette er slik jeg har forstått det, at forbrenning av stoffer som f.eks. protein og fett kan gi flere uheldige avfallstoffer enn ved forbrenning av karbohydrater. Jeg tror det er omdiskutert hvilken effekt dette har på kroppen over lang tid, da noen mener at det er belastende for kroppen og gir dermed redusert levealder (dvs. dårligere helse). Men tynnere blir man og det er for mange det viktigste i øyeblikket.

    Dersom dette stemmer (gjerne korriger meg her for jeg er ingen er ingen ekspert) så virker det for meg sunnere å heller spise balansert mat (med karbohydrater, fett og proteiner), men heller forsøke redusere det totale kaloriinntaket dersom en ønsker å gå ned i vekt. Å satse på fett-kurer eller protein-kurer er kanskje i beste fall noe man gjør i en kort periode.

  8. Men en karbohydrat, er ikke en karbohydrat. Man har jo da denne GI index. Fedon er jo veldig gira på det der…

  9. Der er tre ekstremer på diett-fronten:

    Atkins, som det ser ut som Sponheim følger, der man skal spise mest protein og fett. Det finnes noen studier som sier at dette virker bra, også i lengden bla. en ganske omfattende og lang gjort i Israel.

    Fedon og Barry Sears i Amerika mener at man bør spise MER protein og noe mer sunt fett enn vi gjør nå. Dette heter også 40-30-30 modellen etter prosentvis protein-karbohydrat-fett som anbefales. De er også opptatt av lavglykemiske karbohydrater. Disse bruker kroppen lang tid på å bryte ned så man holder seg mett lenger og hjelper kroppen å regulere insulinnivået uten å belaste reguleringsmekanismene like mye som høyglykemiske dietter. Noen ved bl.a. Harvard forsker på dette.

    Vanlig vestlig kosthold ligger ca. her sammenlignet med de andre diettene på en karboskala fra 0 til 100.

    Dean Ornish anbefaler høykarbo og lavfett diett, som er en mer tradisjonell slankediett – mye grønnsaker og kornprodukter og så lite fett som mulig.

    Såvidt jeg vet er det man kan si sikkert for tiden er som Odd har sagt før i et innlegg, at det gjelder å ikke spise mer enn det man forbrenner, og hvis man skal slanke seg så må man da spise færre kalorier… det anbefaler de fleste av diettene over også, derfor er det litt vanskelig å si noen ganger om det er dietten i seg selv eller kalorireduksjonene som gir effekt i studier av ulike dietter. Personlig så vil jeg tro at de ekstreme diettene er mest tvilsomme når det gjelder om de er sunne eller ei….

  10. Jeg skal ikke blande meg for mye inn i diskusjonen om hva som gir vektnedgang eller ikke. Det later til å være et hvepsebol hvor fornuft og tro og økonomiske interesser og forsvar av egne idéer florerer. Men jeg kan jo gjenta det Katarina nevner at jeg har skrevet tidligere, at uansett så gjelder det å oppnå et negativt energiregnskap. Og så kommer det en masse lure påfunn og remedier som skal hjelpe til å oppnå det. Men så vidt jeg har sett av den forskningen som har vært publisert og som jeg tilfeldigvis har slumpet til å lese, er hovedkonklusjonen at den eneste måten å oppnå varig vektkontroll på er en permanent omlegging av livsstil. Alle slankekurer er og blir en kur. Og en kur er noe du går gjennom for å bli kvitt en plage, og når du er blitt kvitt denne plagen, er du ferdig med kuren. Så hvis plagen var at du var overvektig, så går vekten opp igjen når kuren er over.

    Til Jens K: Jeg er enig i at det skilles for dårlig mellom hva som gir vektnedgang og hva som gir god helse. En diett er ikke nødvendigvis sunn fordi om den gir vektnedgang.

  11. Vi kan vel være enige om at fyren/Sponheim var tynnere enn før ferien? Om dette er en diett bare for å gå ned i vekt eller om han skal leve på den som en livsstilsendring var uklart.

    Jeg tenker det første- han skal ned i vekt fort. Så får den permanenete endringen omme etterpå. Da tenker jeg at han må få balansert næringsinnholdet mer.

    Det er jo valgkamp så et rakst vektap ga jo et forsidebilde, og kanskje også gi stemmer, not.

  12. Jeg er ikke helt med på hva Atkins går ut på – jeg har sett noen steder at denne spesielle sultetilstanden som heter ketose (som for øvrig de sultende i Afrika og andre lignende steder også er i…) bare skal vare en kort stund, men at man må fortsette å spise i hovedsak protein og fett også etter dette.

    Såvidt jeg vet så er alle disse tre alternativene til «normalen» ment å være livsvarige dietter, ikke kortvarige slankekurer. Det skjer mye på dette området nå rent forskningsmessig, men det vil ta en generasjon med folk som har gått på noen av de nyeste diettene før vi får vite virkningene av diettene i et helt liv.

    I tillegg til de jeg nevnte i sted så finnes det jo også mer «new age» varianter som makrobiotisk kosthold og blodtypedietter. Blodtypedietten har vært analysert statistisk og ingen har klart å finne noen sammenheng mellom hva man bør spise og hvilken blodtype men har, såvidt jeg vet. Men det kan godt være at det finnes individuelle variasjoner i hva vi bør spise, uten at noen vet sikkert hva som bestemmer det ennå.

  13. Her er et interessant foredrag av en professor på UCSF som finner et fellestrekk ved mange dietter som har vist seg fungerende, bl.a. Atkins – nemlig redusert inntak av fruktose

  14. Mine svigerforeldre startet en «low-carb» livs stil for en liten tid tilbake. Jeg har egentlig liten erfaring med low-carb stilen, men ser virkningen på de. Begge to har gått betydelig ned i vekt, og blitt synlig slankere. Det var for meg bevis nok, og jeg «konverterte» selv. Med det resultat at både vekt og fettprosent i kroppen reduserte merkbart etter faktisk kort stund, uten annen endring enn å kutte/redusere karbohydratene i kosten.

    Nå er jeg selv mitt beste bevis på at dette faktisk er den mest geniale og enkle måten å endre kostholdet sitt på. Og det virker!

  15. Til Øystein: Din historie er veldig lik andre jeg har hørt. Har inntrykk av at mange er veldig fornøyd med low-carb diett, da særlig som slankemetode.

    Jeg lurer imidlertid på om det er en helsemessig sunn diett og ha over lang tid. Proteiner er jo uvurdeelige byggesteiner for kroppen, men egner de seg like godt som hovedbrensel?

    Hvordan er det f.eks. utholdenheten hos de som spiser lite karbohydrater?

  16. Jeg hadde egentlig ikke tenk å blande meg noe inn i diettdebatten, men siden jens K lurer litt på det helsemessige med lavkarbodietter kan jeg ikke la være å nevne en undersøkelse fra Sverige hvor over 40 000 kvinner ble fulgt over en 12-årsperiode med tanke på helsekonsekvenser av å følge en lavkarbodiett. Og konklusjonen var:

    Conclusions. A diet characterized by low carbohydrate and high protein intake was associated with increased total and particularly cardiovascular mortality amongst women. Vigilance with respect to long-term adherence to such weight control regimes is advisable.
    Undersøkelsen er publisert i Journal of Internal Medicine i 2007. Sammendraget finner du her: http://www3.interscience.wiley.com/journal/117966544/abstract.
    Hele artikkelen finner du her:
    http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/117966544/PDFSTART

  17. Takk Odd! Denne artikkelen kan jeg huske å ha lest litt om tidligere. Det var faktisk fra bl.a. denne jeg ble litt skeptisk mot lavkarbo-diett pga. høyere dødelighet. Greit å få det plassert!

    Lurer jo egentlig litt på hvordan Fedon og Atkins vurderer disse resultatene…

  18. Til Jens K: Du lurer på hvordan utholdenheten blir hos dem som spiser lite karbohydrater. I en overgangsperiode, når man legger om fra et kosthold med mye karbohydrater til et kosthold med lite karbohydrater, kan man oppleve en periode på ca. to uker der man blir mer slapp enn normalt. Når denne fasen er over vil man derimot kunne oppleve økt utholdenhet, faktisk fordi ketoner er veldig bra drivstoff for kroppen. Den svenske triathlonutøveren Jonas Colting lever på lavkarbohydratkosthold, nærmere bestemt LCHF («low carb-high fat») og er en idrettsutøver på meget høyt nivå, såvidt jeg har forstått. Du kan lese et intervju med ham her: http://www.kostdoktorn.se/intervju-med-colting

    Vil forøvrig gjøre oppmerksom på at det kan være stor forskjell på dietter med lavt karbohydratinnhold. Noen dietter anbefaler mere proteiner og mindre fett, mens andre inneholder normal mengde proteiner og mer fett, også mettet fett. Det er det sistnevnte som går under betegnelsen LCHF. Det er ikke snakk om fråtse i hverken mat eller fett, men erstatte raffinerte karbohydrater med naturlig fett, og spise måtelige mengder med grønnsaker som vokser over jorden. Det er også faktisk fullt mulig å leve som vegetarianer på dette kostholdet, dersom man tillater seg å spise egg og melkeprodukter. Poenget er at man ikke skal være redd for fett.
    Det er nemlig svært diskutabelt om mettet fett er så farlig som myndighetene påstår at det er.

    Mer om dette her:
    http://www.lakartidningen.se/engine.php?articleId=%208291

    Vil igjen anbefale Annika Dahlqvists blogg som inneholder et vell av seriøs informasjon om LCHF og et grundig utvalg av forskjellige studier.

    http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/

  19. Jens K: Fedon og Atkins er langt fra det samme!

    Det er bare Atkins som gir denne ketosetilstanden – hjernen vil helst ha karbohydrater som brensel, ikke proteiner, men kan bruke noe som heter «ketone bodies» som reservebrensel. Jeg er ikke sikker men skulle tro at man kanskje også kan måle effekter av dette på konsentrasjonsevne e.l`?

  20. Til Katarina og Jens K: Det er nettopp det jeg henviser til i innlegget mitt ovenfor. Hjernen og kroppen drives utmerket på ketonlegemer, kanskje nesten bedre enn på karbohydrater. I en overgangsfase på ca. to uker (indivduelt varierende) vil man kunne oppleve problemer med manglende konsentrasjon, tretthet og slapphet, men etterhvert vil formen bli bedre enn tidligere. Den undersøkelsen Odd i utgangspunktet refererer til i New York Times (http://well.blogs.nytimes.com/2009/08/13/fatty-foods-affect-memory-and-exercise/?em), måler jo nettopp bare denne overgangsfasen. Ikke rart resultatet blir dårlig! Etter min mening et eksempel på forskning som gir et skjevt bilde av realitetene.

  21. Det er helt sikkert seriøse studier som legges ut her. Det er likevel slik at i det mylderet med ulike dietter som florerer for tiden så velger folk de de selv tror mest på uten at det egentlig finnes sikker informasjon om akkurat din favorittidiett virkelig er den sunneste i forhold til alle andre dietter som du også kunne ha prøvd…..

  22. Interessant diskusjon dette her.
    Når sant skal sies om mettet fett, så er det et sterkt overtall med undersøkelser som viser til at det ikke finnes skadelig for kroppen. Det finnes undersøkelser som viser noe annet, men flesteparten av de er slaktet for dårlig utførelse o.l.
    Jeg for min del, mener ikke at LCHF-dieten nødvendigvis er bra. Det er som folk sier, en slankemetode først og fremst. Derav bør den ikke brukes over lengre perioder. Videre mener jeg at hovedinntaket av karbohydrater bør komme fra frukt, og ikke av komplekse karbohydrater, som korn o.l.
    Et optimalt kosthold består av frukt, mettet fett og proteiner. Samt, kan en supplementere med brun ris, havre som har blitt behandlet riktig (ikke den du kjøper, nei) og surdeigsbrød laget av fullkorn (helst selv, da vet du jo hva du får i deg!).

  23. Jeg arbeider til daglig som naturterapeut og opplever at de fleste mer eller mindre spiser seg syke. Man kan vel si det litt mere omfangmessig, har en livsstil som skaper sykdom. Det sies at 60-80 av dødsfall p.g.a. sykdom skyldes livstilsykdommer. Jeg ser at mange bruker begrepet karbohydrater og skiller ikke på raske og trege karbohydrater. Jeg synes mange kostholdsdietter legger alt for liten vekt på trege karbohydrater. Det betyr grønnsaker. I Norge spiser vi minst grønt i hele Europa av 27 land som ble undersøkt. Vi spiser alt for mye raske karbohydrater, som brus, kaker, fine bakervarer, polert ris, spagetti m.m. Jeg er helt ening at man bør redusere dette kraftig. Øk mengden av trege karbohydrater som grønnsaker og velg sunne vegetabilske oljer. Drikk nok vann i forhold til kroppsvekt, spis sundt salt (havsalt, himmalayasalt), mosjoner regelmessig. Vil du vite mer http://www.mikrobio.no

  24. Takk for kommentaren. For litt over ti år siden hadde jeg av private grunner et ønske om å finne ut mest mulig om sammenhenger mellom livsstil og risikoen for hjertekarsykdommer. Og den gangen hadde jeg via jobben tilgang på en database over alt som fantes av medisinske publikasjoner i tidsskrifter med fagfellevurdering. Og etter å ha funnet noen titalls artikler om emnet utkrystalliserte det seg følgende enkle leveregler:

    Unngå overvekt.
    Sørg for å få nok mosjon, jo mer jo bedre.
    Spis minst mulig mettet fett
    (Og selvfølgelig: Ikke røyk)

    Dette har jeg siden hevdet ved enhver anledning, samtidig som jeg følte en viss usikkerhet på om jeg egentlig hadde rett, amatør på området som jeg er. Det var derfor jeg med stor tilfredshet nå i romjula hørte et foredrag av professor i medisin ved NTNU, Vibeke Videm, som sa ordrett det samme (og etterpå på tomannshånd bekreftet det).

    Jeg har forresten lyst til å nevne at hun har skrevet Boken «Verdt å vite om vegetarmat», som er under utgivelse, og som inneholder kostholdstips som bør være av interesse også for de mange som ikke er vegetarianere og heller ikke har tenkt å bli det. Boken lanseres på et møte torsdag 11. februar i Sporveisgaten 37. Les mer her:
    http://acem.no/allobjects/acemcourse/boklansering_boken_verdt_aa_vite_om_vegetarmat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s