Mindre luftforurensing øker global oppvarming

Er det ikke det ene så er det andre. Vi er blitt tutet ørene fulle av at vi må redusere utslippene til atmosfæren for å berge kloden fra å bli en kokende heksegryte. Men alle utslipp er ikke like, og alle virkninger er ikke like enkle å forstå.

Global temperatur dreier seg om balanse mellom energien jordkloden mottar med lyset sola, og varmestrålingen ut fra kloden til verdensrommet. Den gjennomsnittlige temperaturen på kloden vår innstiller seg slik at det stråler ut like mye som inn. Drivhusgasser som karbondioksid og metan fører til redusert utstråling. Da øker temperaturen til utstrålingen blir like stor som innstrålingen.

Men det er mer mellom himmel og jord enn luft og drivhusgasser. I forbindelse med biltrafikk hører vi om svevestøv, som astmatikere og allergikere plages av. Et annet, og litt mer vitenskapelig ord for svevestøv er aerosoler. Det er partikler av fast stoff eller væsker, som er så små at de svever lenge i lufta før de faller ned. Disse påvirker også strålingsbalansen mellom jordkloden og sola, men kan være mer komplisert å forstå.

I en artikkel i nyeste nummer av tidsskriftet Science skriver CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset om dette. Det han forteller er så oppsiktsvekkende at det har fått internasjonal oppmerksomhet. Hadde det ikke vært for støvet i atmosfæren ville kloden vært en halv grad varmere, og hvis vi lykkes å redusere svevestøvet blir det enda vanskeligere å nå klimamålet på høyst to grader oppvarming.

Aerosoler både varmer og kjøler jordkloden

Aerosoler kan være både svarte og hvite. De svarte, som er kullpartikler, absorberer innkommende solstråling og bidrar til å varme opp jordkloden. Og daler de ned på snø fører de til at snøen absorberer mer sollys og isbreene smelter raskere. Men de fleste aerosoler er hvite, slik som svoveldioksid. Og de reflekterer sollyset og sender energi tilbake til verdensrommet før den rekker å varme opp kloden. Det er derfor enkelte har foreslått å redusere global oppvarming ved å sende svoveldioksid opp i stratosfæren.

Her blir det tautrekking både mellom svarte og hvite aerosoler og drivhusgasser. Blant aerosolene vinner de hvite, så de bidrar til nedkjøling av kloden. Men totalt vinner drivhusgassene, så det er en oppvarming. Men aerosolene bremser denne oppvarmingen, og hadde det ikke vært for dem ville kloden vært en halv grad varmere enn den er.

Et dilemma

For å nå målet om å stanse global oppvarming ved en temperaturøkning på to grader må utslippene av drivhusgasser reduseres. Samtidig blir gjerne aerosolene sluppet ut samtidig med drivhusgassene ved forbrenning av fossilt brensel. Så dette vil også redusere innholdet av aerosoler i atmosfæren og forbedre befolkningen helse, men samtidig reduseres den avkjølende virkningen av aerosoler. Dette kompliserer hva som skjer når vi forsøker å redusere global oppvarming, og Samset skriver til slutt i sin artikkel at det fortsatt mangler kunnskap om den komplekse virkningen av tiltakene som er nødvendige for å oppnå klimamålene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s