Jeg er så gammel at jeg kan huske litt fra det siste krigsåret og årene etter. Da var det bensinrasjonering, og for å kjøre bil ble vedfyring tatt i bruk. Eller knott som det ble kalt. Knott var finkappet ved, gjerne kvister og grener som ble kappet i omtrent 5-10 cm lengde. Det ble utviklet en egen industri for å produsere knott.
Knotten ble så langsomt forbrent i en lukket tank, knottgenerator, med dårlig lufttilførsel. Vanligvis montert utvendig på bilen. Resultatet ble en gass hvor den aktive ingrediensen hovedsakelig besto av CO, karbonmonoksid, men også litt metan. Dette er brennbare gasser, og selv om de var blandet med store mengder nitrogen (som kom fra lufta som ble tilført), kunne man få en bensinmotor til å gå på den. Det var vanlig å ha en liten skvett bensin til å starte motoren, ved siden av en sekk med knott for å fylle på etter hvert.
Dette er opplagt et fornybart drivstoff. Trærne tar jo opp like mye CO2 fra lufta som slippes ut ved driften av bilen. Det var faktisk ikke uvanlig å ha sag og øks i bilen, så man kunne gå ut i skogen og finne drivstoff hvis man skulle gå tom underveis. Også busser gikk på knott, som den nedenfor fra Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap.
Nå har Nord-Korea tatt opp igjen bruken av knott. Om det er for å redusere utslippene av drivhusgasser skal være usagt. Men du kan se et bilde av en vedfyrt nord-koreansk lastebil på denne lenken.
Dyade-bloggen 