Klippet viser åpningen på fjerde sesong av HBO-TV-serien The Wire. Jeg har nettopp sett den ferdig og fikk et intenst behov for å re-anbefale serien – dersom det er noen i bloggosfæren som ikke har fått den med seg.
Autentisitet, varme, humor, råskap, engasjement, dybde. Skriving på internasjonalt toppnivå. Det er neppe mulig å be om mer fra en TV-serie.
Med utgangspunkt i byen Baltimore, bedriver serien allmenndannelse – og særlig trening i å se nyanser og kompleksitet: Politiarbeidet og den organiserte narkotika-kriminaliteten (og alt det fører med seg) er pulsen i serien, men i tillegg får vi fordypet oss i andre samfunnsområder. I fjerde sesong er det «No Child Left Behind» og det offentlige skolesystemet som blir undersøkt – med det samme grundige, omsorgsfulle og sterkt kritiske blikket som serien har anlagt på alt annet den har tatt for seg.
I bakgrunnen spøker de greske tragediene. Hver karakter har skjebnedybde. En nedkjørt misbruker er også et menneske i stand til heltemot. En staut politimann er også et sted en forkrøplet sjel med et enormt opplagret raseri. Gudene – om de nå er rikspolitikere, politisjefer eller en rusa tenåring med håndvåpen – skåner ingen.
Man skulle tro at det ville være deprimerende med skildringer av en verden med såvidt mye kriminalitet, men her ligger seriens briljans: Du bryr deg om karakterene – fordi de er fremstilt som flerdimensjonale mennesker.
Se, lær & nyt.
