Katastrofe for mobilpratere

VG forteller at VW nå kommer med en frontrute som ikke iser. Frontruten har et belegg som gjør at den ikke stråler ut like mye varme til verdensrommet som uten belegget. Dermed vil den holde omtrent samme temperatur som lufta omkring, og da dannes det ikke rim på den. Men en ting bekymrer forskerne som har utviklet dette. Det er at belegget er elektrisk ledende, og dermed kan det hindre radiosignaler i å komme inn i bilen, slik at det kanskje ikke går an å snakke i mobiltelefonen mens man kjører.

For min del vil jeg vel si at det er en fordel rent trafikksikkerhetsmessig. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) er det trolig like farlig å bruke håndfri mobil som håndholdt telefon. Å sende SMS mens du kjører kan være farligere enn fyllekjøring.

Nytt grunnstoff?

En ting som forundret meg da jeg leste oppslaget i VG var at belegget som brukes er «indiumtennoxid». Det er et stoff jeg aldri har hørt om, så jeg lurte fælt på hva det er. Jeg vet hva indium er, og jeg vet hva et oksid er, men «tenn»? Men så oppdaget jeg at VG’s kilde er «Teknikens Värld». Da gikk det opp et lys for meg. For det svenske ordet for grunnstoffet tinn er nettopp tenn. Og ganske riktig, i den svenske teksten står det indiumtennoxid. På norsk sier vi indium tinnoksid. Og på nanowiki leser jeg at:

Indium tinnoksid består av indiumoksid som er dopet med tinn i form av In2O3 og SnO2 i en fast løsning. Indiumoksid er et oksid med en såpass stort båndgap at det er gjennomsiktig, altså ikke absorberer synlig lys, men det reflekterer infrarød stråling og kan bli brukt som varmespeil.

Men journalistens oversettelse, eller rettere sagt ikke-oversettelse til et ord som ikke finnes på norsk får meg igjen til å undre meg litt over nivået på realfagkunnskaper i media.

Oppdatering 10 nov. : Det hjelper å si fra. Jeg konstaterer at VG nett nå har rettet indiumtennoxid til indiumtinnoxid, riktignok fremdeles med ..oxid og ikke ..oksid som det heter på norsk. Men nå er det i alle fall forståelig, og det betyr både at VG leser blogginnleggene, og at de er villige til å lære. VG’s journalister er forresten slett ikke de dårligste i klassen. Noen ganger får jeg nesten inntrykk av at de forstår det de skriver om, og det er det slett ikke alle som gjør. Til og med Teknisk Ukeblad blingser litt enkelte ganger. Og  jeg har en mistanke om at VG faktisk abonnerer på Science. Men de må ikke bli for flinke, da får jo ikke petimetre som jeg noe å pirke på.