Del et dikt: Til kroppen min

I vår serie med tekster om sorg og forsoning, har turen kommet til Halldis Moren Vesaas’ lille sukk på slutten av et aktivt liv. Oppfordringen til Dyadebloggens lesere om å dele dikt i kommentarfeltet står ved lag.

Til kroppen min

Du tente meg trufast i alle våre år.
Eg trur nok at eg baud deg levelege kår
og for det gav du rikeleg vederlag
– til du brått gjorde opprør ein dag.

Du som før var slave er no ein tyrann
som styrer livet mitt med allmektig hand,
men som enda viser mildskap og nåde iblant.
Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

4 kommentarer om “Del et dikt: Til kroppen min

  1. Fine dikt! Før mars ebber ut – her er Inger Hagerup:

    VÅRKVELD I MARS

    Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
    Våren har gjort det alt.
    Bølger av gammelt nederlag
    kysser det, hardt og salt.

    Bølger av nederlag og savn.
    – Trodde jeg det var borte?
    Si ikke noe. Nevn ikke navn.
    Våren har nettopp gjort det.

    Noe har våknet. Det svir av seg selv
    verre enn sult og tørst.
    Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
    Våren har vært her først.

  2. Sad Steps

    Groping back to bed after a piss
    I part the thick curtains, and am startled by
    The rapid clouds, the moon’s cleanliness.

    Four o’clock: wedge-shaped gardens lie
    Under a cavernous, a wind-pierced sky.
    There’s something laughable about this,

    The way the moon dashes through the clouds that blow
    Loosely as cannon-smoke to stand apart
    (Stone-coloured light sharpening the roofs below)

    High and preposterous and separate–
    Lozenge of love! Medallion of art!
    O wolves of memory! Immensements! No,

    One shivers slightly, looking up there.
    The hardness and the brightness and the plain
    far-reaching singleness of that wide stare

    Is a reminder of the strength and pain
    Of being young; that it can’t come again,
    But is for others undiminished somewhere.

    P. Larkin

  3. For å komplettere det forrige:

    This Be The Verse

    They fuck you up, your mum and dad.
    They may not mean to, but they do.
    They fill you with the faults they had
    And add some extra, just for you.

    But they were fucked up in their turn
    By fools in old-style hats and coats,
    Who half the time were soppy-stern
    And half at one another’s throats.

    Man hands on misery to man.
    It deepens like a coastal shelf.
    Get out as early as you can,
    And don’t have any kids yourself

    P. Larkin

  4. Takk for fine bidrag.

    Potensmann: Det siste der må da kunne være tett på Potensmannens ånd, slik den har kommet til uttrykk i kommentarfeltene her på Dyadebloggen 😉

    Og til alle: Post gjerne flere!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s