Klimasatsing og kjøttspising før og nå

Skjermbilde 2020-02-04 20.59.57Fredag 31. januar kom Klimakur 2030, som omhandler 60 ulike tiltak for at Norge skal kunne halvere utslippene av klimagasser innen 2030. Skal dette være mulig, må også vi forbrukere trå til. Ett av tiltakene er å redusere kjøtt-spisingen.

Samtidig er det kommet tre forskningsrapporter utarbeidet på oppdrag fra kjøttlobbyen og omtalt av NRK. I følge disse kan store deler av landets jordbruksareal gro igjen og bli unyttig for matproduksjon hvis vi begynner å spise mindre kjøtt. Rapporten fra NIBIO  har som konklusjon at: «Med utgangspunkt i scenariet med 45 prosent reduksjon i kjøttforbruket per innbygger for alle kjøttslag med unntak for fjørfekjøtt, kom en til at så mye som 2,5 mill. dekar  jordbruksareal som lå i eng og 0,5 mill. dekar som ble brukt til fôrkornproduksjon i 2017, kunne gå ut av bruk i 2027»NRK skriver at: «Dersom kjøttforbruket blir redusert med 45 prosent i 2027 samanlignet med 2017, så vil det kunne gjere at mellom 20 og 30 prosent av arealet som i dag blir brukt til jordbruk, går heilt ut av matproduksjon.»

Her kan det være greit å se på noen historiske data. Heldigvis inneholder en av forskningrapportene data for kjøttforbruket før og nå, så jeg slipper å lete dem fram. I NIBIO-rapporten «Konsekvenser av redusert kjøttforbruk» finner jeg data for hvordan kjøttforbruket har variert fra 1969 til 2017. Hovedforbruket er storfe, sau og lam, svin, fjørfe. (I tillegg kommer kalv, geit, hest, tamrein, hjort, elg, og kanin.)  Figuren nedenfor viser forbruket av de viktigste kjøttslagene.

Kjøttforbruk

Når vi tar hensyn til at folketallet er økt fra 3,86 millioner i 1969 til 5,36 millioner i 2017, var kjøttkonsumet pr innbygger 39 kg i 1969 og 70 kg i 2017, en økning på 30 kg, eller 79%. Eller sagt på en annen måte: Dersom dagens forbruk reduseres til forbruket i 1969, betyr dette en reduksjon 30 kg eller 45%, altså det samme som er utgangspunktet for NIBIO-rapportens beregning av  konsekvensene av redusert kjøttforbruk. Det burde altså være mulig å nesten halvere dagens forbruk, og likevel overleve. Dessuten medførte ikke det lave kjøttforbruket i 1969 at jordbruksareal ble lagt øde, slik rapporten fra NBIO hevder vil bli resultatet av redusert kjøttforbruk. Jeg kan i alle fall ikke huske at det var noe slikt i den bygda jeg vokste opp i.

Må vi bli vegetarianere for å redusere kjøttforbruket til 1969-nivå?

De av oss som har levd en stund husker kanskje også hvordan vi kunne klare oss med det kjøttkonsumet som var den gangen. Jeg kan huske at vi alltid hadde et par middager i uken uten kjøtt (eller fisk). Én dag var det grøt. Lørdag var det alltid pannekaker og suppe. Ofte var det også en form for melmat en annen dag. Men det var altså ikke kjøtt (eller fisk) oftere enn 4 – 5 dager i uka.

Kjøtt var en ressurs man ikke sløset med. Kjøttkaker i brun saus var søndagsmat. Karbonader var festmat. I tillegg ble det aldri kastet mat. Det var noe man rett og slett ikke gjorde. Mor fant alltid anvendelse for restene. Men dengang var ikke datomerking av mat innført, så man måtte bruke sine sanser for å vurdere om maten var spiselig. I dag later det til at mange automatisk kaster mat som har passert «best før» datoen, selv om matprodusentene har begynt å presisere at «best før betyr ikke dårlig etter». Det burde altså være mulig å redusere kjøttforbruket til halvparten av dagens uten at det medfører hverken personlige eller nasjonale katastrofer. Og vi trenger ikke bli vegetarianere.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s