Dyrevelferd, Nortura og Gilde

Hvor kommer egentlig juleribba og grillkotelettene fra? Kan vi stole på Nortura og Gilde?

Gilde
Gilde påstår at det bare er produsenter som holder standarden for dyrevelferd som kan levere kjøtt til dem. (Annonse fra Gilde, redigert)

Etter NRK’s dokumentar om tilstanden i fleskeindustrien har Norges største kjøttgrossist Nortura, som eier merkevaren Gilde, startet en omfattende brannslukking. Med doble helsides annonser i avisene forsikrer Gilde norske forbrukere om at kjøttet de selger kommer fra dyr som har levd et godt liv og forteller at: «Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man ikke kjøtt til Gilde». Det som er kommet fram, både i NRK-dokumentaren og tilsynsrapporter fra Mattilsynet har fått meg til å lure på om det faktisk er mange nok produsenter som holder standarden for dyrevelferd som Gilde forlanger.

Her kan det være aktuelt med litt prosentregning. Men la meg først skrive litt om statistikk og statistiske metoder, siden dette er noe som må tas i bruk her.

Stikkprøver og statistikk

Hvis man ønsker å undersøke den generelle tilstanden i en befolkning, må man ofte ty til stikkprøver. Det er dette meningsmålingsfirma lever av. De ringer rundt til et representativt utvalg av befolkningen og stiller spørsmål, f.eks. om politiske preferanser, og på grunnlag av svarene fra dette utvalget forsøker de å trekke generelle konklusjoner om hele befolkningen. Dette vil alltid være usikkert, og for å redusere usikkerheten er det utviklet statistiske metoder. For å forklare prinsippet kan vi se på en forenklet modell:

Vi har en krukke med svarte og hvite kuler, og ønsker å finne ut hvor stor prosentdel som er svarte. Men det er så mange at vi ikke gidder tømme krukka og telle kulene. I stedet trekker vi tilfeldig ut et antall kuler, og teller hvor mange som er svarte eller hvite. Et estimat for sammensetningen er hvor mange svarte kuler vi trakk ut, dividert på det totale antallet kuler vi trakk. Dette er analogt med en meningsmåling hvor meningsmåleren ringer noen tilfeldig utvalgte personer og spør, for eksempel, «hva ville du stemme hvis det var valg i morgen»?  Men dette blir aldri et nøyaktig resultat, det er beheftet med en usikkerhet fordi ikke alle blir spurt. Vi trenger også å vite usikkerheten

Det finnes matematiske metoder for å si noe om usikkerheten i målingen, basert på hvor mange som ble spurt og hva de svarte. Da kan vi oppgi resultatet som et konfidensintervall. Hvis for eksempel 1000 personer ble spurt, og 150 svarte at de ville stemme på «Mitt Parti», ville prosenttallet være 15 %. Men fordi ikke alle stemmeberettigede ble spurt, er det en usikkerhet, og denne kan beregnes. Man kan f.eks. beregne at det er 95 % sannsynlighet for at det riktige tallet er mellom 13 % og 17 %, Da sier vi at 95 % konfidensintervallet er 13 % til 17 %. Dette prinsippet kan vi også bruke for å anslå hvor stor brøkdel av svineprodusentene som ikke holder standarden for dyrevelferd, basert på det som finnes av opplysninger

NRK-dokumentaren

Norun Haugens undersøkelse i NRK-dokumentaren kan betraktes som en stikkprøveundersøkelse, altså et utvalg av en større gruppe. Hun besøkte og filmet tilstanden hos 13 besøkte svinebønder. Det er ikke opplyst hvordan disse ble valgt ut, men det er sannsynlig at det var nokså tilfeldig, slik at de er representative for norske svineprodusenter. For ikke å bli gjenkjent valgte hun bønder på forskjelige steder. Det var det avvik fra dyrevelferdskravene hos alle 13. Dette tilsvarer trekke 13 kuler i eksemplet ovenfor, og finne at alle er svarte. Hva sier det om tilstanden hos norske svineprodusenter? I dette tilfellet, hvor samtlige «kuler» er svarte, må vi stille spørsmålet litt annerledes enn i statistikkmodellen i forrige kapittel. Spørsmålet blir her: Hvor stor prosentdel av alle kulene i krukka må være svarte for at man med rimelig sannsynlighet skal trekke ut 13 svaret kuler etter hverandre.

Jeg kan ikke gå inn på matematikken her. Men konklusjonen er at for å få 13 positive av 13 undersøkte, må minst 75% av de produsentene Norun Haugen hadde å velge mellom ikke holde standarden for dyrevelferd. Da er sannsynligheten for å få 13 svarte kuler etter hverandre 2 %, slik at man må drive med uttrekkingen av 13 kuler minst 50 ganger for å trekke 13 svarte etter hverandre.

Mattilsynets tilsyn

Mattilsynet har gjort tilsyn blant svinebønder i Rogaland. I 2017 fant de avvik hos 166 av 228 besøkte besetninger. Ut fra disse tallene kan man si at et 95% konfidensintervall for prosentandelen avvik, er 67% til 79%. En annen undersøkelse fra 2018, også i Rogaland, viser avvik hos 150 av 189 svinebønder.

Det tilsvarende 5% konfidensintervall er  74% til 85%. Man skal selvfølgelig være varsom med å utvide dette til å gjelde på landsbasis, men det er vanskelig å komme fra at det er stor sannsynlighet for at omtrent 75% av landets svineprodusenter ikke følger standarden for dyrevelferd. Altså er det sannsynlig at høyst en firedel av landets svineprodusenter holder standarden for dyrevelferd som Gilde krever.

Så hvor får Gilde flesket sitt fra, siden de skriver i sin annonsering at «Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man ikke kjøtt til Gilde». Trenger de ikke mer flesk enn det 25% av produsentene kan levere? Eller har de en annen forståelse av begrepet «dyrevelferd» enn det Mattilsynet har? Og hvor blir det i tilfelle av flesket fra de tre av fire svinebønder som ikke holder standarden?

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s