Stress i barnehagen

– Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv, sier psykolog SV-nestor Torild Skard i et intervju med Dagsavisen. Hun mener både eget parti og Ap må gå i front og kjempe for at ett- og toåringene skal være mye mindre i barnehage og at mor skal få mer tid med barna. Det samme har hun sagt i et intervju med Verdibørsen. Skard er ikke i tvil om at det er skadelig for de minste å være så mye borte fra sine mødre de to første leveårene. Hun mener morsrollen systematisk er blitt nedvurdert og at Arbeiderpartiet og SV må ta sin del av ansvaret for at det er blitt sånn.

– Hva er det vi gjør? De minste barna er de mest sårbare vi har. Jeg er virkelig engstelig for dem. Jeg har forsøkt å rope så høyt jeg kan til politikerne, men de hører ikke, sier Torild Skard.

Hun er ikke en ensom svale når det gjelder slike bekymringer. Professor i klinisk barnepsykologi Turid Berg-Nielsen har lenge engasjert seg i disse spørsmålene. Hun leder et forskningsprosjekt som søker å finne ut hvordan de ansatte i barnehagene kan skape et miljø som demper stressfaktorene for de små.

Hvor mye stress tåler barnehagebarn? Og hvordan kan vi gjøre hverdagen deres mindre stressende? Det er spørsmål forskere nå forsøker å besvare. På Borgen barnehage i Ringsaker lærer barna å finne roen gjennom meditasjon, massasje, fantasileker og rollespill. (Foto: Borgen barnehage)Hvor mye stress tåler barnehagebarn? Og hvordan kan vi gjøre hverdagen deres mindre stressende? På Borgen barnehage i Ringsaker lærer barna å finne roen gjennom meditasjon, massasje, fantasileker og rollespill. (Foto: Borgen barnehage)

– Utsetter du de minste barna for vedvarende stress, risikerer du å stresse dem for livet, uttalte Turid Berg-Nielsen til forskning.no i september 2018.

– Barn i alderen 0 til 2 år er på sitt mest sårbare og tåler stress dårlig. Da er hjerneanatomien i full utvikling. Negativ stress kan påvirke hjernens nerveceller og de nervecellene som brukes til å håndtere stressreaksjoner, hemmes mest, sier Berg-Nielsen.

– Barna trenger lang tilvenning til barnehagen og en person nær seg som kan erstatte den tryggheten foreldrene representerer. De har behov for ro og nærhet for å utvikle seg kognitivt.

Bare to argumenter synes å råde i spørsmålet om tidlig barnehagestart: 1 Mor skal ut i arbeidslivet så fort som mulig etter fødselen, spesielt hvis hun er innvandrer. 2 Barn skal lære norsk. Hensynet til barnet og dets trygghet er fraværende. Ensidige hensyn til økonomiske betraktninger råder m.a.o. i denne saken.

Et høyst relevant spørsmål er også om vi er i ferd med å behandle barn av innvandrere på samme måte som det norske storsamfunnet oppførte seg overfor samene da de ble tvangsfornorsket. De som hevder at barn av innvandrere må kunne norsk når de begynner på skolen, behøver ikke bekymre seg for dette før i 3-4 års alderen. Det kan dessuten være en stor fordel for et barn å beherske flere språk tidlig, samtidig som det kommer det norske samfunn til gode.

 

En kommentar om “Stress i barnehagen

  1. Observasjoner av førskolbarn mellom 3 og 7 år i Tanzania kombinert med kvalitative intervjuer av kvinner viser en sammenheng mellom tidlige omsorgsrutiner og rolige og tilfredse barn i førskolen.
    «Tett omsorg – oppmerksomt skolebarn? Studie av tidlig omsorg og skolearbeid i Kilimanjaro regionen
    Hovedfagsoppgave i sosialantropologi av Inger Myklebust 2007

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s