Yoga når det butter

Å gjøre yoga med en stiv kropp er ikke alltid en fornøyelse. Det finnes mange mer eller mindre gode unnskyldninger for unngåelse: Klokka er allerede blitt syv, og skal du rekke å være på jobben om en time, bør du snart komme deg ut døra. Du kan gjøre yoga når du kommer hjem. Og du gjør kanskje det, og da er alt i orden. Men jeg kjenner meg selv – yoga om kvelden er ikke noe for meg, selv om jeg har lagt ut yoga-matta. Det blir altså ikke noe yoga den dagen. I likhet med meditasjon er imidlertid yoga en prosess, ihvertfall for meg, der det er et poeng å være regelmessig i utførelsen. Det er ikke nødvendig å gjennomføre et helt program hver dag. Jeg begynner alltid med yoga-åndedrettet, men gjør kanskje bare to asanas hvis jeg har dårlig tid. Det er viktigere å utføre få øvelser riktig enn å haste gjennom et program. I slike tilfeller pleier jeg å gjøre de øvelsene jeg liker best, for eksempel tordenøvelsen og skulderstående.

Dette er yoga asanas som man lett kommer inn i selv om kroppen er stiv. Da jeg tok opp yoga for noen år siden, skrek musklene på oversiden av lårene av smerte da jeg forsøkte å sitte på hælene. En yoga-lærer viste meg hvordan jeg likevel kan utføre denne øvelsen. Jeg satt ytterst på en stol, slik at jeg kunne sette hendene bak ryggen. Dermed kunne jeg bøye bakover. Derfra kunne jeg også strekke armene opp bak meg. Etter å ha gjort yoga noen dager kunne jeg sitte på hælene slik utgangsstillingen for tordenøvelsen er, men noen har problemer med knærne og kan ikke gjøre det av den grunn. De kan likevel gjøre tordenøvelsen fra en stol.

Denne videoen viser hvordan tordenøvelsen utføres uten stol: https://www.youtube.com/watch?v=debuLCrbSLw.

Legg merke til hvordan Anne Friis Baastad puster. Man puster gjerne dynamisk ved utførelsen, men kan godt puste flere ganger når hodet og overkroppen er bøyd bakover eller når man strekker seg fremover og har pannen i gulvet.

Hvorfor liker jeg denne øvelsen så godt? For det første kan jeg legge alle ambisjoner til side om å få til noe; det er for meg det første bud i yoga. Mitt andre bud er at enhver asana er en pusteøvelse, noe som gjelder tordenøvelsen. Grunnen er at dette en asana som jeg lett kommer inn i, men likevel stadig kan få mer ut av. Jeg kan strekke meg stadig mer uten å trå over grensen for smerte. Jeg kan spenne av stadig flere muskler som jeg ikke bruker, fordi jeg blir kjent med egen kropp. Jeg kan la tankene komme og gå. Etter å ha gjort tordenøvelsen daglig i mange år oppdaget jeg for eksempel at jeg kunne skyve skuldrene lenger bakover, og kunne jeg sette hendene tettere sammen bak ryggen – uten at det gjorde vondt. Kanskje skulle jeg si at jeg forstod dette, for det opplevdes som en erkjennelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s