Misfornøyd med værmeldingen?

Hvorfor stemmer ikke værmeldingen mer enn noen få dager? Går det ikke an å varsle været flere måneder framover? Det ville jo vært nyttig.

Og av og til dukker det opp langtidsvarsler for flere måneder. For eksempel ble det på høsten i fjor spådd at Skandinavia vinteren 2018 til 2019 ville få kaldere vinter enn på mange år.  Foreløpig er det få ting som tyder på at dette vil slå til, i alle fall i Sør-Norge. været har jo vært observert i hundrevis av år, slik vi kan se av figuren nedenfor.

1024px-Atlantic_hurricane_tracks
Bevegelse av lavtrykk i Atlanteren 1851 – 2012

Så hvorfor er det så vanskelig å varsle været mer enn et par dager framover? Fysikken for hvordan atmosfæren oppfører seg har jo vært kjent i 100 år helt siden den norske fysikeren Vilhelm Bjerknes  etablerte den moderne værvarslingen ved Geofysisk institutt ved Bergen museum i 1917. Riktignok kan man ikke matematisk løse ligningene som beskriver atmosfæren. De må løses numerisk ved å beregne resultatet en kort tid framover, og bruke dette for å regne ut neste trinn. Den gangen hadde man ikke tilstrekkelig regnekapasitet til å gjøre dette. Først da man fikk moderne superdatamaskiner ble dette mulig. Da så man for seg at det skulle bli mulig å varsle være i måneder og år framover.

Men tingenes iboende faenskap viste seg her også. De første forsøkene på beregninger noen tid framover sprikte snart i alle retninger. Så forsøkte man å øke nøyaktigheten ved å bruke flere siffer i dataene. Og man fikk værvarsler som gjaldt et døgn eller to. Og så fikk man større datamaskiner, uten at det hjalp noe særlig.

Det var matematikeren og meteorologen Edward Lorenz som nærmest snublet over løsningen da han oppdaget at ved denne typen beregninger kan ørsmå forandringer i inngangsdataene få resultatet til å sprike i alle mulige retninger etter noen trinn i beregningene. For å popularisere denne oppdagelsen laget han begreper sommerfugleffekten

Grensen for værvarsling

Siden har man forsøkt å tøye grensen for hvor langt framover man kan varsle været. Men man har bare klart dette i små trinn. Tidsskriftet Science omtaler en undersøkelse av dette, hvor man har brukt de best mulige utgangsdata, heriblant satellittdata. Her fant man at etter omtrent to uker begynte resultatene å sprike så mye at de ble ubrukelige. Og det er lite sannsynlig at utviklingen vil bringe langtids værvarsling særlig lengre fremover enn 2-3 uker. Og dette gjelder det varsler over større områder på 200 – 1000 km. Lokalt er tidshorisonten lavere. Dette kan vi også se i langtidsvarslene fra Yr, der usikkerheten øker med tiden, og etter en ukes tid blir så stor at nytten blir liten.

Skjermbilde 2019-02-22 21.05.36
I langtidsvarslet fra Yr øker usikkerheten med tiden framover, både når det gjelder temperatur og nedbør.

 

2 kommentarer om “Misfornøyd med værmeldingen?

  1. I Norge er værobservasjoner faktisk langt eldre enn 100 år. Jens Esmark, som ble professor ved det nye universitetet i Christiania i 1815, foretok fra 1. januar 1816 til 31. desember 1838 tre daglige meteorologiske observasjoner fra sin bolig i Øvre Voldgate 7. Observasjonene ble gjort med nøyaktige instrumenter. Observasjonsprotokollene var lenge antatt tapt, men ble gjenfunnet i 2010. De er antakelig verdens eldste vitenskapelige meteorologiske observasjoner. Protokollene burde kanskje inn på Unescos liste over verdens dokumentarv?
    Det er Geir Hestmark som skriver om dette i sitt omfattende vitenskapshistoriske arbeid «Istidens oppdager: Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden», som ble utgitt på Kagge forlag i 2017. Boka er blitt utpekt til en av Norges viktigste fagbøker etter 2000, noe jeg slutter meg til.

  2. Ja, værobservasjoner fantes jo lenge før Vilhelm Bjerknes ble født. Det er derfor man har statistikk over globale temperaturer tilbake til 1880. Men det var Bjerknes som var sentral i å forstå sammenhengene og beskrive dem matematisk. Men for å bruke den matematiske beskrivelsen for å forutsi været fremover måtte ligningene løses, og det kunne bare gjøres numerisk. Og da man ble i stand til dette, oppdaget man altså at dette bare var mulig i begrenset tid fremover, fordi en bitte liten feil i starten bare øker for hvert trinn i beregningen og til slutt blir for stor.

    Som et apropos kan jeg nevne at en av medarbeiderne til Bjerknes var Halvor Skappel Solberg, som senere ble professor ved UiO. Da jeg studerte realfag ved UiO på 1960-tallet og satte opp timeplanen over hvilke emner jeg skulle ta, i tillegg til de obligatoriske, fikk jeg ofte noen ledige timer som jeg prøvde å finne et perifert emne til å fylle med, og få noen ekstra vekttall. Ett semester fant jeg emnet «Teoretisk meteorologi» som passet inn i ledige timer som ellers ikke ville blitt brukt til noe nyttig. Der foreleste Solberg, som nå var emeritus. Jeg trodde jeg skulle få noen lettjente poeng, men forelesningene var så fullstappet med matematikk at forelesningsnotatene mine besto av 50 sider ligninger og ikke noe annet. Men det var faktisk ganske interessant, og har vært litt nyttig siden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s