Respiro, ergo sum. Yoga-åndedrettet

Det er én øvelse som får meg til å legge ut yoga-matta hver dag: yoga-åndedrettet. Det er både svært enkelt og meget vanskelig. Jeg ligger på ryggen, følger den normale pusten gjennom nesa, gjennom luftrøret, ned i lungene. Jeg vil gjerne gi slipp på spenningene mine, men merker at jeg strammer noen muskler i beina. Jeg spenner av. Ikke så vanskelig, men den vonde skulderen … stress har fått meg til å stramme musklene der for lenge, for mange ganger. Når jeg gjør helt andre ting, merker jeg stadig at musklene i denne skulderen er i helspenn, at jeg heiser skulderen til oppunder ørene og at jeg må spenne av med viljen. Når tankene så er et annet sted, strammer jeg ubevisst til igjen. Her jeg ligger på yoga-teppet, er det lettere å bli seg dette bevisst.

Så starter yoga-åndedrettet. Jeg puster rolig, men bestemt inn gjennom nesa, som om jeg skulle blåse opp en ballong. Jeg merker at mellomgulvet får magen til å heve seg, at «ballongen» fylles nedenfra og oppover. Men det er plass til mer pust – ut i ribbeina, øverst i lungene og ikke minst, i hodet. Jeg følger innpusten langs neseryggen og nesevingene i et lønnlig håp om å få sirkulasjon også i bihulene. Nå går det ikke å puste inn mer, ihvertfall ikke i denne omgangen. Jeg tar en liten pause og holder pusten. Dette korte øyeblikket er ofte den beste delen av yoga-åndedrettet for meg. Men alt med måte; jeg slipper luften ut gjennom munnen, som om jeg var punktert.

Hvert yoga-åndedrett er forskjellig. Noen ganger er det kraftfullt, andre ganger mer forsiktig. Det må utføres med ledig oppmerksomhet, men tankene skal også slippes fri. For hvert riktig utført pust merker jeg at jeg klarer å si farvel til tidligere uerkjente spenninger. Jeg begynner å gjespe kraftig.

Og det er slett ikke alltid jeg får til det perfekte yoga-åndedrettet. Noen ganger blir det for mekanisk, andre ganger er jeg for lite samlet rent mentalt. Og noen ganger går det helt i ball for meg med hvor ballongen skal fylles først – var det bihulene, var det langs den vonde skulderen. Nei, vi begynner da med å puste med magen, sier jeg til meg selv og føler meg fram til hva som sperrer for en riktig utførelse.

Før man går videre med asanas er det anbefalt å gjøre syv –ti yoga-pust. Men når jeg klarer å gi slipp på spenningene mine og bare puster inn disse dype åndedrettene, føler jeg at jeg kunne fortsatt mye lenger. Jeg puster, altså lever jeg. Yoga-åndedrettet er hovedgrunnen til at jeg i dag er regelmessig utøver av yoga.

4 kommentarer om “Respiro, ergo sum. Yoga-åndedrettet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s