Språket vårt er forsvunnet!

Nei, vi har ikke blitt språkløse, men en viktig språkvokter har lagt ned tastaturet.

Jeg er en av de som fortsatt liker å lese aviser på papir. Det er noe eget ved å kunne hente Aftenposten utenfor døra, brette den ut over frokostbordet og bla gjennom døgnets hendelser. Og ganske raskt finner jeg fram til Per Egil Hegges språkspalte. Ved siden av bridgespalten er det den jeg leser nesten hver dag. Men nå hadde jeg vært bortreist noen dager, og hadde ikke fått lest backloggen, så jeg hadde ikke fått med meg at fredagens språkspalte var den siste, i alle fall fra Hegges tastatur. Derfor kom det nesten som et sjokk på meg da jeg i dag på forsiden av Aftenposten kunne lese at språkspalten i Aftenposten var søkk borte. Inne i avisen var et intervju med Hegge, som nå, godt over pensjonsalder og etter 5114 språkspalter gjennom de siste 14 årene, har funnet ut at nå får det være nok.

Jeg er ikke filolog, det var ikke det jeg hadde interesse for da jeg valgt utdannelse. Men det har ikke vært til å unngå at jeg er blitt nødt til å skrive ganske mye. Så mye at jeg til og med en gang kostet på meg et skrivekurs. Jeg har oppdaget at det er en fordel å skrive et skapelig norsk når andre også skal lese det jeg har skrevet. Og da jeg begynte å lese ”Språket vårt” i Aftenposten begynte jeg virkelig å forstå betydningen av klare formuleringer og forståelig ordbruk. Det er ikke få akademikere, politikere, eiendomsmeglere, finansfolk og reklamemakere som har fått sine uklare formuleringer og moteord kommentert av Hegge. Redaktører, byråkrater og offentlige etater har heller ikke sluppet unna med bruk av feil ord eller snirklete og nesten uforståelige skrivelser.

Dette har fått meg til å innse betydningen av å skrive så enkelt og direkte som mulig, og det har vært nyttig i jobbsammenheng.  Noen ganger kan det riktignok være i orden å bruke et akademisk språk for å beskrive en sak, som ”anordning for manuell forflytning av løsmasse” hvis man i en ordbok skal definere et bestemt redskap. Men til daglig vil jeg nok skrive ”spade”.

Særlig kommer jeg til å savne Hegges månedlige kåring av månedens forholdsmester. Det er den som har klart å bruke uttrykket ”i forhold til” eller ”forholdet mellom” på den mest spektakulære måten. For meg som har realfagbakgrunn betyr dette én størrelse sammenlignet med en annen. Dette ble aktuelt for meg da jeg i jobbsammenheng leste en ny norsk standard for risikovurderinger hvor det sto at risiko er forholdet mellom trussel og sårbarhet, altså trussel dividert med sårbarhet. Dette må bety at høy sårbarhet medfører liten risiko. For meg ble dette helt feil, og det ble det også for en norsk professor innen faget, som spontant utbrøt at ”dette må jo være en skrivefeil”.

Jeg har ved et noen anledninger sendt e-poster til Hegge, enten for å tipse ham om formuleringer jeg har støtt på, eller for å spørre om korrekt språkbruk, og jeg har alltid fått et raskt og utfyllende svar. Jeg ble gledelig overrasket over at han tok seg tid til å svare på banale spørsmål og kommentarer fra en for ham ukjent person. Og så håper jeg at forfatter og språkviter Helene Uri, som overtar med en ukentlig språk-kommentar, også kan bidra med nye språklige impulser.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s