Løgn, forbannet løgn og statistikk

Det ble bråk hos Statistisk sentralbyråd (SSB) etter at direktøren bestemte at enten fikk forkningsavdelingen forske litt, eller så fikk de nøye seg med å produsere statistikk. 25 personer i forskningsavdelingen blir flyttet over til statstikkavdelingen. Dette har fått finansminister Siv Jensen til å innkalle direktør Christine Meyer i SSB til et møte.  Til NRK sier Jensen at ” – Jeg trenger å forsikre meg om at noen helt vesentlige oppgaver for Statistisk sentralbyrå blir ivaretatt. Det handler om å levere for regjeringen, departementene og for Stortinget.”

Det er en selvfølge at SSB skal levere data som sentraladministrasjonen og den politiske ledelse trenger. Samtidig må det som leveres være av god kvalitet. Og her er vi ved noe av kjernen i problemet. For fagdirektør Torstein Bye i SSB sier i følge NRK at kvaliteten på forskningen ikke har vært god nok. For å heve kvaliteten skal derfor noen satse mer på å publisere internasjonalt, mens andre som nå arbeider i det som kalles forskningsavdelingen skal gå over til å behandle data.

I et intervju med Aftenposten er forskningsleder Erling Holmøy sint.  Han er en av de som er blitt ”avskiltet”, som Aftenposten uttrykker det.  Han sier at publisering i internasjonale tidsskrifter er en dårlig målsetting for den type forskning han driver med.

Til Aftenposten sier SSB-direktør Meyer at de må være sikre på at den forskning SSB driver med har høy nok kvalitet.

Hun sier: ” Norge har én promille av verdens befolkning. Mesteparten av det som skjer innen forskning, foregår internasjonalt. Forskningen vår må kvalitetssikres for at vi skal være sikre på at den er god nok. Vi kan ikke lukke oss inn i en norsk boble.”

Her er vi inne på sakens kjerne – kvalitetssikring av forskning.

Hvordan  kvalitetssikrer forskning?

Forskning er å produsere kunnskap. Det er å legge stein på stein og få et byggverk som vokser seg sterkere. Forskning er IKKE å produsere absolutte sannheter. Så hvordan sikre at den kunnskapen som produseres er så god som mulig?

En viktig faktor i kvalitetssikring av forskning er å dele den med andre, og få tilbakemelding på det man gjør. Måten å gjøre det på er å publisere den slik at andre kan gi tilbakemelding. I praksis betyr det å publisere den i tidsskrifter med fagfellevurdering. Arbeidsmåten her er at forskerne sender en artikkel til et tidsskrift. Så vil redaksjonen foreta en første vurdering av om artikkelen har en slik kvalitet at det kan være aktuelt å trykke den (eller legge den ut hvis det er et rent elektronisk tidskrift). Da sendes den til tilknyttede konsulenter (minst to, ofte flere) som bedømmer artikkelen. Konsulentene, fagfellene, er selv etablerte forskere innen det aktuelle fagområdet, og de er anonyme også for hverandre, bare kjent av tidsskriftets redaktører. De avgir så en uttalelse om artikkelen kan publiseres som den er, eller om det er ting der som uklare eller som bør rettes på. I så fall går dette tilbake til forfatterne men forslag om forandringer. Ofte kan det gå flere runder før en artikkel blir godtatt til publisering, og ut fra egen erfaring vet jeg at den da gjerne er blitt bedre enn det opprinnelige utkastet. Når artikkelen publiseres blir det gjerne oppgitt når den blee mottatt og når den ble endelig godtatt til publisering. Tidsspennet her indikerer hvor mange runder den har gåt mellom forfatterne og fagfellene. Det er ikke uvanlig at forfatterne i den endelige artikkelen henger på en takk til en anonym fagfelle for å ha gjort artikkelen bedre.

Dette er altså bakgrunnen for at SSB-direktør Meyer har forlangt at de som arbeider i forskningsavdelingen skal publisere internasjonalt. Og det er et beskjedent krav. Minst én publikasjon i et såkalt nivå 2-tidsskrift i løpet av en 5-års periode. Og det er omtrent 50 slike tidsskrifter å velge mellom. Når (tidligere) forskningsleder Holmøy sier at dette er en dårlig målsetting for den type forskning han driver med, kan man jo lure på om det han driver med egentlig kan kalles forskning. Det kan også tyde på vegring mot å få sitt arbeide bedømt av andre fagfolk. Da er det kanskje greit med avskilting som forsker, slik Aftenposten uttrykker det. Forskning er ikke å sitte i sin egen innelukkede boble.

Kvalitet er viktig for offentlig forvaltning

Som nevnt innledningsvis trenger styrende organer statstikk av god kvalitet. Siv Jensen har gitt uttrykk for at hun vil forsikre seg om at den kvalitetshevingen av forskningen SSB-direktøren går inn for ikke går ut over leveringen av statistikk. Det er vanskelig å forstå at en større vektlegging av kvalitet skulle føre til dårligere styringsdata. Og et aktuelt forskningsområde som kan gi publiserbare resultater er å forske på hvordan man formidler statstikkdata.

Ofte bruker politikerne historiske data for å planlegge fremtiden, og har kanskje en tendens til å foreta en lineær fremskriving. Men fremtiden er alltid usikker, og et aktuelt og publiserbart forskningstema for forskerne ved SSB kan være hvordan man best skal formidle denne usikkerheten, slik at politikerne ikke blir overrasket når tingene utvikler seg annerledes enn de trodde. Og bedre formidling kan kanskje også redusere muligheten for at statistikk brukes i politiske diskusjoner på en måte som får tittelen på dette innlegget til å stemme.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s