Terrorens pris

Nok en gang er det skjedd et terrorangrep i vår nærhet, og igjen i England. Og det er et angrep av den typen vi har sett i det siste. Kjøre ned folk med bil. Og fortsette med kniv. Et lavterskel angrep som krever et minimum av utstyr og forberedelser. I skrivende stund er mye uklart, men ett spørsmål dukker opp.

Går det da ikke an å få satt en stopper for dette?
Svaret er at det kan gå an, men til hvilken pris? Prisen er at enten må vi få et overvåkingsamfunn som har stålkontroll på alle innbyggere, eller det må være så mye vakter og kontrollposte over alt at det er umulig å røre på seg uten å bli stoppet.

Det første alternativet vil være en alvorlig trussel mot vårt vestlige demokrati. Nord-Korea har vel noe sånt. Øst-Tyskland hadde det også. Der var alle angivere, men enkelte klarte likevel å lure overvåkingspolitiet Stasi og stikke av til Vesten. Det er neppe aktuelt med et så tett nettverk av overvåking at man klarer å fange opp alle som planlegger lavterskelangrep av den typen vi har sett i Nice, Berlin, Stockholm og nå for annen gang på kort tid i London. Angrepet i Manchester var litt mer teknologisk, siden angriperne der måtte skaffe sprengstoff. Men heller ikke det ble avslørt i tide. Dette til tross for at

Thames_house_exterior
Thames House er hovedkvarteret for det britiske overvåkingspolitiet MI5

Storbritannias overvåkingspoliti, MI5 har over 4000 ansatte, og har trening med å bekjempe interne trusler mot samfunnet siden før første verdenskrig. De har hovedkvarter i Thames House i Westminster, omtrent halvannen kilometer i luftlinje fra London Bridge der lørdagskveldens angrep fant sted.

Det andre alternativet, med vakter og kontrollposter over alt er mulig uten å sette demokratiet i fare, men det medfører så mye ulemper at det er et spørsmål om hvor mye som kan aksepteres. I en kronikk i Aftenposten 11. April beskriver oberstløytnant og akkreditert attasjé til Libanon  Gunnar Gabrielsen hvordan Libanon er blitt et så trygt samfunn at hans libanesiske venner blir bekymret for hans sikkerhet når han forteller at han skal en tur til Europa. I Libanon er omtrent en tredel av befolkningen flyktninger, så man skulle vente at det ville være store sikkerhetsutfordringer. Og det er det. Men det løses med at nesten hele hæren, med 50 000 soldater er heltidsbeskjeftiget med intern sikkerhet. Som Gabrielsen skriver:

Man kan ikke bevege seg mange meterne uten å støte på en eller annen form for militær tilstedeværelse. Veier og gatekryss er sperret av og innsnevret med betongelementer. Fortauene er avstengt med jernstolper – riktignok satt opp for å forhindre ulovlig fortausparkering. Den samlede effekten er imidlertid at intet kjøretøy får beveget seg langt før den støter på en hindring. Enten i form av flere hundre kilo betong, eller en bevæpnet vaktpost.

I tillegg til de uniformerte, kommer et ukjent antall sivile og ubevæpnede vakter. I ethvert portrom og i hver gatestump står det folk og følger med. Intet avvik fra normalen går upåaktet hen. Piggtråd og kameraer. SIM-kort som kun kan anskaffes ved å fremvise pass. En banksektor som har full kontroll på sine kunder og konti.

Og befolkningen finner seg i det:

De sitter tålmodig i kø for å kunne passere sjekkpunkter, de lar seg kontrollere og inspisere, og de ser våpen på nær sagt ethvert gatehjørne. Oppslutningen om sikkerhetstjenesten er likevel svært høy, og kritikk forekommer omtrent ikke. I et land der nær sagt ingen primærtjeneste – vann, strøm, offentlige tjeneste – virker optimalt, er i det minste sikkerhetstjenestene effektive.

Her kan man jo lure på om også befolkningen her i landet også ville funnet seg i noe lignende. Det spørs om man ikke rett og slett må akseptere en viss risiko. Man kan tross alt ikke eliminere enhver risiko, enten det nå gjelder terror-risiko eller annen risiko som er forbundet med det å være et levende menneske. Man må bare redusere risikoen så langt det er praktisk mulig. Det er et prinsipp som på engelsk kalles ALARP, As Low As Reasonably Practicable.

Ville jeg forresten vært redd for å reise til London akkurat nå? Nei, nå er det langt tryggere enn det var på fredag. Nå er det i alle fall tre terrorister mindre, og langt mer politi ute på gatene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s