Den vanskelige sannsynligheten

Terror er sannsynlig, mener PST. Men hva betyr det?
Dette spørsmålet stilte Per Anders Madsen i Aftenposten 10. april, med tilføyelsen: «Terrorfaren har økt, men PSTs vurdering hviler på usikrere grunnlag enn noen gang». I papirutgaven av Aftenposten var overskriften «Terrorvurdering på utrygg grunn», og det er problemstillingen i et nøtteskall. For hva mener PST med «sannsynlig» når de sier at: «det er sannsynlig at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep i løpet av de kommende to måneder».

Hva betyr sannsynlig?

Dette er ikke et enhetlig og klart definert begrep, selv om det er noe vi alle bruker nesten daglig. Hvis jeg skal ut på tur, og turkameraten spør: «tror du det blir regn, skal jeg ta med regntøy?», kan jeg svare «Det blir sannsynligvis ikke regn». Dette kan da være basert på at jeg har sett på skyene, kjent på været eller vært inne på Yr og lest værmeldinga. Ved å flette inn ordet «sannsynligvis» gir jeg uttrykk for en usikkerhet, og turkameraten kan da ikke klage hvis det faktisk begynner å regne etter to timer. Jeg hadde jo tatt et forbehold. Dette er et eksempel på en vurderingsbasert sannsynlighet

Matematisk sannsynlighet

dicesEt annet eksempel på sannsynlighet kan være en matematisk sannsynlighet, angitt som et tall basert på faktisk kunnskap. Hvis jeg kaster en vanlig terning vil de fleste si at det er like sannsynlig hvilken av de seks sidene som kommer opp, i alle fall hvis ingen har jukset og lagt inn en ekstra vekt i terningen. Da kan man tallfeste dette, og si at sannsynligheten for å få en sekser i neste kast er 1/6=16,7%.

Eller man kan samle data over hendelser et visst sted i et visst tidsrom, som f. eks. antall trafikkulykker i et fylke i løpet av ett år, og beregne sannsynligheten i prosent for å komme ut for en ulykke for hver kilometer du kjører på veiene i dette fylket. Dette kan kalles matematisk sannsynlighet, og man kan få inntrykk av at det uttrykker noe som er sikkert. Men er det det?

Sannsynlighet er et uttrykk for usikkerhet

Det som er felles for de eksemplene ovenfor som er at «sannsynlighet» er et uttrykk for muligheten for at noe kan komme til å skje, men det er usikkert om det kommer til å skje.

  • Det er usikkert om det kommer til å regne i løpet søndagsturen.
  • Det er usikkert om du får en sekser i neste terningkast.
  • Selv om statistikken viser at det skjer en ulykke for hver kjørte hundre tusen kilometer er det ikke sikkert at du kommer ut for en ulykke når kilometertelleren på bilen din passerer 100 000 km.

Dette illustrerer problemet med å skulle si noe om muligheten for at noe skadelig kan skje. Og særlig vanskelig blir det når det som hender er noe som sjelden skjer, men som kan ha store konsekvenser. Da må man ty til vurderinger og gjetninger. Man har ikke noe statistisk grunnlag for vurderingene. Her var kanskje overskriften i papirutgaven: «Terrorvurdering på utrygg grunn» dekkende.

Hvorfor vurdere faren for terror?

Grunnen til at man i det hele tatt foretar en vurdering av faren for terror, er at man trenger et grunnlag for å avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak, og hva slags tiltak. Samtidig er det ingen definert målestokk for størrelsen av risikoen fra noe som skjer sjelden. (En risiko er en sammenstilling av muligheten (sannsynligheten) for at noe ubehagelig skal skje, og konsekvensen av at skjer)
PST sier at det er «sannsynlig at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep i løpet av de kommende to måneder». Her er det to viktige formuleringer: «sannsynlig» og «kan bli». Ingen av dem uttrykker visshet, men uttrykker usikkerhet. Det er en vurdering som beskrives med ord og ikke med tall, og som danner grunnlag for om ansvarlige myndigheter bør iverksette tiltak. Og ett tiltak er at noen politidistrikter har funnet det nødvendig å bevæpne politipersonell.

En usikkerhet når det gjelder å forstå hva PST mener er at forskjellige profesjoner tolker sannsynlighet og grader av sannsynlighet forskjellig. Et eksempel her er at når jurister snakker om «overveiende sannsynlig» mener de mer en 50% sannsynlighet for noe. Andre vil oppfatte «overveiende sannsynlig» som nesten sikkert. En advokat jeg kjenner fortalte følgende historie som illustrerer dette.

Advokaten hadde innkalt en fysiker som ekspertvitne i en rettssak. Advokatens siste spørsmål til vitnet var: «Kan du si at det er overveiende sannsynlig at det er slik du har forklart?» Nei, sa vitnet. Det kan jeg ikke.» Den overraskede advokaten forsøkte å stille spørsmålet med litt andre ord, men fikk samme svar. Først da juristen snakket med fysikeren etter at vitnet hadde forlatt vitneboksen, ble det klart at fysikeren oppfattet «overveiende sannsynlig» som 99% sannsynlig, mens han mente det bare var95% sannsynlig.

Og som advokaten sa til meg da han fortalte dette: for oss jurister betyr «overveiende sannsynlig» mer enn 50% sannsynlig.

Når PST i det foreliggende tilfellet bruker uttrykket «sannsynlig», og ikke «overveiende sannsynlig» for at Norge kan bli utsatt for terrorangrep i løpet de neste to måneder vil jeg tolke det dithen at det vurderes som mulig at det kan skje et terrorangrep i løpet av to måneder, men ikke at det er mer sannsynlig at det vil skje enn at det ikke vil skje. Hadde dette vært vurderingen ville de sannsynligvis brukt uttrykket «overveiende sannsynlig». Og så får vi se om det er noen som klager over at PST ser spøkelser ved høylys dag, slik det har skjedd tidligere når det har vært forhøyet terrorfare.

Om det jeg har skrevet ovenfor er mer forvirrende enn oppklarende overlater jeg til leserne å vurdere. Sannsynligvis vil meningene være delte.

Oppdatering 18/4-17: Jeg har nå lest PST’s trusselvurdering 2017 litt grundigere. Og ser at der er det faktisk en beskrivelse av PST’s bruk av sannsynlighet. Der er «Sannsynlig» beskrevet som «Det er grunn til å forvente».  Det er litt mer sannsynlig enn usannsynlig. Hadde det vært like sannsynlig som usannsynlig ville betegnelsen vært «Mulig». Og hadde det vært «Meget god grunn til å forvente» ville betegnelsen vært «Meget sannsynlig».

Advertisements

4 thoughts on “Den vanskelige sannsynligheten

  1. Det er vanskelig å spå, i sær om framtiden, sa Storm P. For terror har man også ulempen (i prognosesammenheng) at det skjer sjelden, dvs. at de store talls lov i mindre grad slår inn; det er vanskeligere å skille de tilfeldige utslag (uflaks/flaks) fra det forventede.

    PST sa ikke at det er «sannsynlig» at terrorangrep skjer i løpet av de neste to måneder. De sa at trusselnivået er hevet i to måneder, til nivået «sannsynlig». Begrepet peker altså på en forventningsverdi som ikke er knyttet til denne perioden. Men hvilken periode de tenker på, sier de intet om. Jeg er redd de ikke har noen mening om det, og at det er grunnen til at de heller ikke prøver/lykkes med å korrigere misforståelser i retning av at det er sannsynlig (>50% iht. jurister, 60-90% iflg Etterretningsdoktrine for Politiet, som PST vel burde følge?) at angrep skjer i løpet av de nærmeste to måneder.

    Men skal vi prøve å hjelpe PST? Kan PST ha ment at vi har en høyere sannsynlighet for terrorangrep enn det Europa hadde siste to år? Iflg VG ble det i 2015 og 2016 utført 14 terrorangrep i Europa av jihadister – det er altså 7 per år. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorisme/derfor-blir-det-trolig-flere-terrorangrep-i-europa-i-2017-enn-i-2016/a/23883933/

    For Europas 500 millioner mennesker betyr det at det skjer ett terrorangrep i året per 70 millioner mennesker. En slik hyppighet ville tilsi at Norges 5 millioner mennesker kunne forvente et angrep hvert 15. år, gitt at vi har samme terrorsannsynlighet som resten av Europa hadde i 2015-2016.

    Er sannsynligheten det dobbelte, så ventes et jihadistisk angrep ca hvert 7. år. Men hva mener PST? Når må vi tilskrive forekomsten av eller fraværet av angrep til flaks/uflaks, når er angrep i tråd med prognosen/forventningen/risikoen slik den er beskrevet av PST ?

  2. RETTELSE: Europa har 710 millioner mennesker – nivået har altså vært på 1 angrep per år per 100 millioner mennesker (ikke 70 mill, som jeg skrev over). Mao. tilsvarende ett per 20 år i Norge. Eller ett per 10 år, hvis sannsynligheten er fordoblet.

  3. Takk for interessante tanker om et vanskelig og til dels uklart fagområde, hvor betydningen av ord kan spille en stor rolle, særlig når det gjelder å formidle usikre vurderinger til allmennheten.
    Først har jeg bare lyst til å si noe om hva PST selv skriver. Det PST skrev i sin pressemelding 10. april var at: ”….. vurderingen for et angrep i Norge med dette oppjusteres til sannsynlig for de neste åtte ukene.”

    Og det PST skriver i sin Trusselvurdering 2017 er at de i samarbeid med politiet og Forsvaret har utarbeidet et sett med standardiserte sannsynlighetsord hvor :
    Meget sannsynlig betyr: Det er meget god grunn til å forvente
    Sannsynlig betyr: Det er grunn til å forvente
    Mulig betyr: Det er like sannsynlig som usannsynlig
    Lite sannsynlig betyr: Det er liten grunn til å forvente
    Svært lite sannsynlig betyr: Det er svært liten grunn til å forvente

    Ut fra rangeringen av sannsynlighetsordene hvor «sannsynlig» rangeres høyere enn «mulig», må dette bety at i PST’s verden betyr «sannsynlig» at det er at det er litt større grunn til å forvente at noe skal skje enn at det ikke skjer. Om dette gjør det noe klarere kan sikkert diskuteres. De bruker for eksempel ordet «sannsynlig» for å beskrive hva «mulig» betyr, så her biter ordene hverandre i halen. Men det som i alle fall er klart er klart er at sikringsrisikovurderinger er ferskvare, og har en tidsbegrenset gyldighet. (Sikringsrisiko er risiko i forbindelse med tilsiktede uønskede handlinger.)

    Dine utregninger av terrorhandlinger i forhold til folketallet er nokså illustrerende som et uttrykk for den egentlige risikoen i forbindelse med terrorhandlinger, sammenholdt med annen risiko for å dø en voldsom død, slik som ved trafikkulykker. Men det er trekk ved terrorhandlinger som gjør at mange opplever terrortrusselen som uforholdsmessig stor.

  4. Formuleringen fra PST 10. april var språklig uheldig; språklig er det kanskje mest nærliggende å forstå det som et utsagn om når det er «sannsynlig» med et angrep (8-ukers perioden), og ikke en presisering av for hvilken periode trusselen anses som forhøyet.

    Jeg tror begrepsbruken har rot i politiets etterretningsdoktrine fra 2014. Den beskriver fem grader av sannsynlighet. Doktrinen «skal benyttes i politiets analyser» (pkt 3.4.3 s 39).

    Sannsynlighetsnivåene er beskrevet slik:
    Norsk Synonymer Confidence levels Prosent
    Meget sannsynlig Vi er overbevist om… Highly likely 10
    Se tabell 3 i https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_2722.pdf (side 41, pkt 3.4.3)

    Merk at «mulig» her dekker jussens sannsynlighetsovervekt (51% er i området 40%-60%), mens «sannsynlig» er en kvalifisert sannsynlighetsovervekt (60%-90%)

    Det er for så vidt merkelig at politiet i trusselvurderingen for 2017 har en annen begrepsbruk, hvor «usannsynlig» er erstattet med «svært lite sannsynlig». Kan tenke meg to årsaker: at etterretningsdoktrinen er revidert (passer dårlig med teksten nedenfor om sammenheng med andre tjenester), eller at man i trusselvurderingen for 2017 har tatt seg en språklig frihet, men sikter på de samme nivåer som i tabellen.

    Det presiseres i doktrinen at nivåene er omforente: «For å unngå misforståelser er det utarbeidet en standardisering som også benyttes av andre etterretningsorganisasjoner i Norge. Denne skal benyttes i politiets analyser. » (flertallsformen, andre etterretningsorganisasjoneR, tyder vel på at det siktes til allierte tjenester)

    Uansett: Doktrinen argumenterer godt for at sannsynlighet skal anslås, selv om vurderingen er vanskelig («For at mottakeren av etterretningsproduktet skal kunne bedømme hvilken vekt analytikerens vurdering kan tillegges, må analytikeren orientere om graden av sannsynlighet for at vurderingen er riktig. … Denne skal benyttes i politiets analyser. // Det er svært vanskelig å vurdere i prosent hvor sannsynlig det er at et fenomen eller en hendelse vil inntreffe i fremtiden. Standardiseringen er imidlertid ikke ment å brukes for å underkommunisere en kompleks virkelighet, men for å gi flerkildeanalytikeren og beslutningstakerne et begrepsapparat som er forstått likt innad i etterretningsmiljøene.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s