Må vi øke forsvarsbudsjettet etter Trumps innsettelse?

trump-inauguration_2
Donald Trump, President, USA januar 2017. (Skjermdump)
clipboard01
Adolf Hitler, Reichskanzler, Deutschland september 1930 (Bundesarchiv, Wikimedia Commons)

Mye kunne sies om President Donald Trumps innsettelsestale , og mye er blitt sagt. Da jeg hørte hans nasjonalistiske tale om å ta makten fra eliten, og gjøre landet stort igjen, og avsluttet med knyttet neve og ordene: «The time for empty talk is over. Now arrives the hour of action», gikk det et kaldt gufs gjennom stuen min. Jeg kunne ikke la være å tenke på en annen demagog som for 86 år siden, også på talerstolen i sin nasjonalforsamling, knyttet nevene og lovet å gjøre fedrelandet til en stor nasjon.

Nå er forhåpentligvis det amerikanske demokratiet robust nok til at historien ikke gjentar seg. Men Trumps tale kan innvarsle konsekvenser også for Norge. Her tenker jeg blant annet på følgende uttalelse:

«For many decades, we’ve enriched foreign industry at the expense of American industry; Subsidized the armies of other countries while allowing for the very sad depletion of our military; We’ve defended other nation’s borders while refusing to defend our own. And spent trillions of dollars overseas while America’s infrastructure has fallen into disrepair and decay. We’ve made other countries rich while the wealth, strength, and confidence of our country has disappeared over the horizon.»

Vi kan kanskje ikke stole på at USA vil forsvare oss

Sammen med at Trump også tidligere har sagt at USA bidrar uforholdsmessig mye til NATO, kan dette innvarsle en ny tid. Det er et uttalt mål at nasjonene i NATO skal bruke 2% av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvaret. I en kronikk i Aftenposten  8 mai 2015 skriver tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og tidligere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt Paul Narum at «Om utviklingen fortsetter vil vi om 10-15 år avvikle norsk forsvarsevne, samtidig som milliarder av skattekroner er sløst bort.»

I et Civita-notat utdyper de dette nærmere. Her viser de hvordan forsvarsbudsjettet har falt fra 2,7% av BNP i 1993 til under 1,4% i 2013. Hvis man måler forsvarsbudsjettet i indekserte kroner har det tilsynelatende vært konstant i denne tiden, men kjøpekraften i forsvarsevne har altså falt betydelig. Man får langt mindre forsvar for hver krone. Og dette er særlig merkbart i små nasjoner som Norge. Selv om man skulle redusere på anskaffelser og utbygging, må man likevel beholde en grunnstruktur som ikke kan reduseres, slik at man får stadig mindre forsvar for hver investert krone. Og dersom USA skulle redusere sin innsats i NATO, vil de europeiske NATO-landene måtte øke sitt forsvar. Og for Norges del vil det bety at forsvarsbudsjettet, som følge av det som skjer i USA, vil måtte økes betydelig på bekostning av andre samfunnsoppgaver.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s