I sommer hadde psykiater Finn Skårderud en artikkelserie i Aftenposten om matangst og engstelsen for å ikke spise sunt. For mange er tydeligvis mat som tidligere var sunn nå blitt farlig.
Det dreide seg både om glutenangst, kroppsidealer, spiseforstyrrelser og tvangspreget frykt for detaljer om næringsstoffer og sunnhet.
Nå har Aftenposten fulgt opp med fem helsider om hva vi bør spise.
I et forsøk på å finne svaret har de spurt medlemmene i Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) hva de mente om 50 av de mest vanlige matvarene i landet. 70 av medlemmene i NFE besvarte helt eller delvis undersøkelsen. Spørsmålet var både om matvarene er sunne, og om de kan inngå i et helhetlig kosthold. Aftenposten innrømmer selv at dette ikke er en vitenskapelig undersøkelse. Det er nyttig å være klar over dette for den vanlige forbruker.
Hva menes med sunt?
Spørsmålene som ble stilt var om de enkelte matvarene er sunne, og om de kan inngå i et helhetlig kosthold. Allerede her blir det litt problematisk. Det er ikke noen entydig definisjon hva som er sunt, og det kan være uklart om respondentene hadde samme oppfatning av hva som menes med «sunt», men i Norsk Helseinformatikk finner jeg noe som er i nærheten av en definisjon.
Et sunt kosthold skal dekke våre behov for nødvendige næringsstoffer. Det skal sikre en tilfredsstillende regulering av blodsukkeret. Ved et fornuftig matinntak skal vi også unngå eller redusere overvekt. Et sunt kosthold forebygger livsstilssykdommer, spesielt hjertekarsykdommer, og det er et viktig bidrag til trivsel i hverdagen.
Det kan imidlertid virke som mange definerer «sunn mat» ut fra om maten kan føre til vektøkning. Det kan bli feil fokus. I denne sammenhengen er spørsmålet hvor mye du spiser, ikke hva. Men når jeg leser svarene fra ekspertpanelet, kan det virke som om i alle fall noen av ekspertene ser på muligheten for vektøkning som en viktig indikator på sunnhet.
Aftenposten oppgir hvor mange prosent av respondentene som mente matvaren er sunn eller usunn, og har altså enten/eller svar, selv om de i artikkelen har snakket med en del eksperter for å utdype dette. I undersøkelsen er det forskjellige oppfatninger. Det var få matvarer hvor alle var enige, men ikke overraskende var alle enige om at gulrøtter er sunt. Det samme gjaldt avokado, laks, makrell i tomat, nøtter (takk og pris, jeg elsker nøtter), olivenolje og torsk. Og absolutt alle er enige om at boller er usunt (uffda, jeg elsker boller).
For å systematisere laget jeg en oppsummering for å se hva som kan regnes som sunt og usunt, og hvor stor enigheten er angitt i prosent. Resultatet ble som følger:
|
Matvarer listet etter sunnhet. Sunneste øverst |
|||
| Minst 90% sunt | 50% til 89% sunt | 50% til 89% usunt | Minst 90% usunt |
| Avocado | Yoghurt | Margarin | Havrekjeks |
| Gulrøtter | Leverpostei | Ris | Vaffel |
| Laks | Kokt skinke | Smør | Pølse |
| Makrell i tomat | Gulost | Brunost | Frossenpizza |
| Nøtter | Druer | Soyaolje | Lett-sjokoladepålegg |
| Olivenolje | Sushi | Pasta | Kyllingnuggets |
| Torsk | Kaffe | Tomatsuppe fra pose | Potetgull |
| Egg | Mørk sjokolade | Kjøttdeig | Boller |
| Banan | Kaviar | Honning | |
| Havregrøt | Juice | Rødvin | |
| Quinoa | Lettbrus | ||
| Søtpotet | Sjokolademelk | ||
| Knekkebrød | Bacon | ||
| Kyllingfilet | Popcorn | ||
| Grovt brød | Salami | ||
| Potet | |||
| Melk | |||
De sunneste varene står øverst og til venstre, de som er usunne står til høyre og nederst. Sunnhetsgraden varierer altså fra avocado og gulrøtter øvers til venstre, til potetgull og boller nederst til høyre
Hva skal vi velge?
Man kan kanskje si at det som står i venstre kolonne bør velges og det som står i høyre bør unngås. Og så kan du velge fritt etter hva du lyster fra de midterste kolonnene. Men hvis dette blir for vanskelig, kan du gjøre som Finn Skårderud foreslår i den artikkelen som ble nevnt innledningsvis her: «Spis rimelig variert i rimelige mengder. Og av hensyn til kloden: Mest planter».
Eller kanskje man skulle gå til de som faktisk har folkehelse som jobb, Helsedirektoratet. Og hvis man har behov for en mer eksotisk kilde kan man jo gå til den amerikanske helseguruen og TV-stjernen Dr. Oz, som i en artikkel i et seks år gammelt Time jeg tilfeldigvis fant, skriver om helse og mat, og avslutter med følgende helseråd:
«Spis moderate mengder, velg mat som ser ut slik den gjorde da den kom opp av jorda, spis variert, og få deg litt mosjon.»
