Kan biodrivstoff redde klimaet?

soybeanbus

Norske politikere har bestemt at biodrivstoff er klimanøytralt. Derfor er det i neste års statsbudsjett  vedtatt at innen 2020 skal bensin og diesel som selges i Norge inneholde 20% biodrivstoff . Dette har avstedkommet en heftig debatt som er mer forvirrende enn opplysende.

Lederen av miljøorganisasjonen Zero skriver at: «Biodrivstoff er en viktig klimaløsning, og bruk av biomasse er ifølge FNs klimapanel helt nødvendig om vi skal klare å holde oss under 2-gradersmålet.» 

Andre er ikke like enige: Trygve Hegnar mener at «Det høres helt tullete ut,  og skriver videre: «Det håpløse med kravet om biodrivstoff er at det øker CO2-utslippene i stedet for å redusere dem. Biodrivstoff fra skogen gir større CO2-utslipp enn kull og gass. Et flertall av klimaorganisasjonene tar derfor avstand fra disse innblandingskravene, og FNs klimapanel har gått fra å være positiv til biodrivstoff til negativ.»

Så hva skal en stakkar tro?

Tilsynelatende enkelt
Problemstillingen er tilsynelatende enkel. Grønne vekster bruker solenergi til å omforme CO2 fra atmosfæren til karbohydrater som lagres i plantene som kjemisk energi. Denne kan så, etter nødvendig bearbeiding forbrennes i varmekraftmaskiner som dampturbiner eller bensin- og dieselmotorer til å lage mekanisk energi. Den CO2 som slippes ut i atmosfæren ved forbrenningen blir så fanget opp av grønne planter og lagres i dem til de kan høstes og igjen produsere drivstoff. Dermed blir netto CO2-utslipp lik null. Noen, deriblant et flertall på Stortinget, mener at det er slik. De er ikke alene. Politikere i mange europeiske land har vedtatt at plantebrensel er karbonnøytralt.  Andre synes dette er for enkelt. Dette skaper debatt

Vitenskapen har ikke noe entydig svar
Da det nylig kom en artikkel i Science med tittelen «Is wood a green source of energy?» trodde jeg at jeg kunne finne svaret. Jeg ble skuffet. Som så ofte ellers har ikke vitenskapen et klart svar. Artikkelen, som er en kommentarartikkel, ikke en vitenskapelig publikasjon, forsøker å oppsummere noe av debatten. Den starter med å beskrive hvordan hogstavfall fra tømmerproduksjon i North Carolina omdannes til pellets som eksporteres til et kraftverk i Storbritannia for å brukes i elektrisitetsproduksjon. Dette skyldes at EU i 2009 vedtok at å fyre med ved er karbonnøytralt i utslippsammenheng. Derfor kan  kraftverk i EU kan si at de har null utslipp av CO2 hvis de fyrer med ved, og derfor subsidierer en entusiastisk britisk regjering vedfyrt elektrisitetsproduksjon slik at den kan konkurrere med kullfyrte kraftverk.

For et år siden sendte 65 ledende amerikanske forskere et brev til Senatet, der de advarte mot å betegne treverk som karbonnøytralt da dette ville oppmuntre til avskoging, og faktisk øke utslippene av drivhusgasser. En måned senere sendte 100 andre ledende forskere et brev til EPA (det amerikanske miljødirektoratet) om at «the carbon benefits of sustainable forest biomass energy are well established.»

Midt oppe i dette har man så politiske beslutninger, ikke minst i USA, der en ny administrasjon har lovet å trekke seg fra internasjonale klima-avtaler. Eller kanskje ikke? Ingen vet hva den uberegnelige Donald Trump vil gjøre?

EPA forsøker å sortere alle problemstillingene. Det er ikke bare snakk om harde fakta. Det er også snakk om hva industrien gjør. Planter skogeierne ny skog, eller legger de ut de snauhogde skogarealene til tomter for nye hus? Og hva er tidsperspektivet? Ett år eller hundre år. Det kan gjøre en stor forskjell. Problemstilingen er også hva som skjer når det tas ut biomasse fra skogen. Vil dette føre til utarming av jordsmonnet? Vil det kanskje føre til at karbon som er lagret i jorda også frigjøres. Ting kan tyde på det.

Norsk biodrivstoff
For å vende tilbake til vår hjemlige diskusjon. Her har man altså vedtatt at om fire år skal 20% av biltrafikken være basert på biodrivstoff. Som nevnt innledningsvis har dette medført en til dels opphetet diskusjon med tvilsomt saklighetsnivå.

Biodrivstoff er fellesbetegnelse på flytende eller gassformig drivstoff basert på biomasse som kan brukes i forbrenningsmotorer. Det er i dag tre typer for biodrivstoff; biodiesel, bioetanol og biogass. (Norsk Petroleumsinstitutt). Og dette kan produseres på mange måter, av plantemateriale som raps, mais, fiskeavfall, slakteavfall, sukkerrør, poteter eller korn. I 2015 var 4,5% av drivstoffet biodrivstoff.  Mye av dette må importeres, og man ser blant annet på mulighetene for å produsere drivstoff av norsk trevirke. Dette har skapt en heftig diskusjon om det egentlig er noe å satse på. I en artikkel i Forskning.no er det regnet på et tenkt scenario hvor man kommer fram til at bruk av tømmer ril drivstoffproduksjon gir økning av CO2-utslipp de første 80 årene, deretter netto reduksjon. Så spørs det om man har tid til å vente nesten hundre år med klimatiltak som virker.

Biodrivstoff eller solenergi?
Som nevnt innledningsvis, er produksjon av biodrivstoff egentlig basert på høsting av solenergi. Derfor kan det være interessant å se på virkningsgraden ved å gå omveien om planter, sammenlignet med direkte konvertering av solenergi til elektrisitet. Jeg kunne derfor ikke motstå fristelsen til å sette opp et lite regnestykke.

fransk-rapsaker
Fransk rapsåker

Mye av det biodrivstoffet som brukes i dag er basert på rapsolje. Ytelsen ved dyrking av raps er opp til 160 gallons/acre, som tilsvarer omtrent 0,15 l/kvadratmeter. Energi-innholdet i rapsolje er omtrent 35 MJ/l eller 10 kWh/l. Dette betyr en energifangst på omtrent 1,5 kWh/kvadratmeter pr år. Energien i sollyset er på våre breddegrader omtrent 1000 kWh pr kvadratmeter per år. Så virkningsgraden av rapsdyrking er altså omtrent 0,15%. Typisk virkningsgrad for solceller er ca. 10 %, så planter er ineffektive energifangere. Energifangst i norsk skog er enda mer ineffektiv. I et miljøperspektiv ville det være mye mer effektivt å plassere solceller på et areal enn å bruke det til å dyrke biobrensel.

One thought on “Kan biodrivstoff redde klimaet?

  1. Hele denne debatten er politisk, utslipp av Co2 har ingen negativ effekt på klimaet. Alle «klimatiltak» er dermed et gedigent politisk og udemokratisk pengesløseri uten effekt på verken klimaet eller været. Agendaen er et politisk «systemskifte», se FN Agenda 2030.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s