Vegetarmat på offensiven

Aftenpostens hovedbook_verdt_aa_vite_om_vegetarmat_120_largeoppslag på forsiden av papiravisen i dag er: «Kjøtt, nei takk«.
Som vegetarianer siden begynnelsen av 1980-tallet kan jeg bare ønske dette velkommen. Den første tiden var jeg riktignok «skapvegetarianer», der jeg spiste kjøtt eller annen mat som måtte være slaktet først, når jeg følte at jeg ville være til bry hvis jeg ba om noe annet. Men nå er det mange år siden jeg kom ut av skapet, og opplever at det blir stadig mer respektert å være vegetarianer. Det er stadig sjeldnere at jeg blir bedt om å begrunne hvorfor jeg spiser det jeg gjør. Det kan også ha å gjøre med at jeg har sluttet å være i forsvarsposisjon når jeg får slike spørsmål, men i stedet for å svare ber spørreren begrunne hvorfor han (det er oftest en han) spiser som han gjør.

Det er likevel interessant hvordan utviklingen har gått. Utenriksdepartementet hadde vegetarmat som hovedtilbud på sitt siste julebord, og Oslo kommune har i alle fall innført én vegetardag i uken i alle kommunale kantiner, med unntak av sykehjem og eldresentere. Men jeg håper de har vegetarmat som et tilbud også der. Ellers vil jeg bli bekymret for den dagen jeg kanskje kommer på sykehjem.

Men det er i alle fall tydelig at vegetarmat nå er på vei inn. Matvarekjeden Kiwi, som jevnlig deler ut oppskriftshefter til kundene, hadde halvpartene av middagsoppskriftene vegetariske i sitt siste hefte. De har tydeligvis forstått hvor trenden går. Aftenposten skriver at dette er trendy blant unge, og i så måte er jeg kanskje litt atypisk. Men jeg kjenner ganske mange vegetarianere på min egen alder. Vi har kanskje vært litt forut for vår tid.

Vegetar på restaurant

Det er sjelden jeg spiser på restauranter i Norge, annet enn hvis det er helt nødvendig. Jeg lager bedre vegetarmat selv enn det de fleste restaurantene presterer. Men de kommer seg. Det begynner å bli en stund siden sist jeg hørte en hjelpeløs kelner si med håp i stemmen: «Men du spiser vel fisk?» Men fortsatt har enkelte «vanlige» restauranter litt problemer med å lage ernæringsmessig riktig sammensatt vegetarmat. Men det spiller mindre rolle når jeg bare spiser der noen få ganger i året.

Sist jeg spiste på en restaurant var jeg sammen med åtte kolleger. Vi arbeider alle med temaet samfunns-sikkerhet og beredskap, og fant at vi kunne forene det nyttige med det behagelige, se katastrofefilmen «Bølgen», og spise middag sammen først. Jeg sjekket restauranten på nettet, og fant at der kunne jeg få mat jeg ville spise. Men da vi skulle bestille ble jeg likevel behagelig overrasket over at vi var tre vegetarianere, altså 30%. Og den svenske kelneren var både oppmerksom og hjelpsom, og fortalte at kjøkkenet kunne lage nesten alt vegetarisk. Det var bare byttet ut kjøttet eller kyllingen med tofu, og en eventuell fiskesaus med en annen smak. Og i dette tilfellet var maten riktig ernæringsmessig sammensatt. Det går an hvis man bare vil. Nå skal det riktignok sies at dette var en «etnisk» restaurant.

Aftenposten skriver ellers at det er særlig unge kvinner som er interessert i vegetarmat. De to andre vegetarianerne ved det restaurantbesøket jeg beskriver var da også unge damer. Kanskje kvinner har bedre vett enn menn, både når det gjelder de helsemessige, miljømessige og etiske konsekvensene av å spise dyr.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s