Tid for slanking

Det sies at det viktige er hva du spiser mellom nyttår og jul, og ikke mellom jul og nyttår. BroccoliDet er lenger mellom nyttår og jul enn mellom jul og nyttår, og det er bra. Da får du tid til å slanke deg før neste etegilde. Det vet også tabloidene, som har byttet ut oppskriftene på søte godsaker med gode råd om hvordan man skal bli kvitt de kiloene helligdagene har påført oss.

Frivillig helserisiko
Det er ikke bare norske tabloider som skriver om dette , men også medisinske tidsskrifter som engelske The Lancet. Der er det på lederplass i det første nummeret etter nyttår sånne hyggelige nyheter som at antall personer med diabetes i UK nå har passert 4 millioner. Overvekt er en betydelig risikofaktor både for diabetes type 2, og mange andre helseplager som påfører samfunnet betydelige kostnader.

Så hvorfor utsetter mange mennesker seg for en helserisiko som kan forhindres. En artikkel i januarnummeret av det populærvitenskapelige tidsskriftet Scientific American forsøker å gi noe av svaret på dette. Forskningsjournalisten bak artikkelen har snakket med fremstående fagfolk på området om hva man nå vet om hva som får mennesker som har mulighet for det til å overspise.

Sulten av sukker og fett
Man har i fedmeforskningen tidligere fokusert på metabolsk apetitt. Det er den fysiologiske mekanismen som får oss til å føle sult når kroppen detekterer at vi trenger å ta inn næring, og slutte å spise når magen er fylt opp. Dette styres av et komplekst system av hormoner. Dette kan man kalle fysiologisk sult.

Men nyere forskning har klargjort at det også finnes hedonisk eller lystbetont sult. Det handler om spising for å tilfredsstille et kortvarig be hov for å oppnå en lykkefølelse. Maten stimulerer belønningssenteret i hjernen, som får oss til å føle lykke. Vanligvis tenker man på dette i forbindelse med rus-avhengighet eller spilleavhengighet. Men det ser også ut til at mat kan ha noe av samme virkningen. Og det som er litt skummelt er at særlig fet og søt mat påvirker belønningssenteret på samme måte som kokain eller spill.

Dette involverer noen av de samme hormonene som metabolsk sult. Og forskning viser at bare synet av fristende mat trigger belønningssenteret allerede før den komme inn i munnen. Sjokolade er både fet og søt, og jeg har truffet personer som har klart å slanke av seg et betydelig antall kg, og som så har belønnet seg med litt sjokolade, og dermed kommet på kjøret igjen.

Hvordan slanke seg?
Slankeindustrien er en betydelig virksomhet. Dette gjelder både bøker om mer eller mindre godt dokumenterte dietter, slankeklubber, og ikke minst diverse kosttilskudd som hevdes å ha en vektreduserende effekt.

Men det er vanskelig å komme fra at hvis man skal gå ned i vekt må man ta inn mindre energi enn man forbruker. Det er et av de mest grunnleggende prinsipper i fysikken at energi ikke forsvinner. Dette gjelder også biologiske systemer. Hvis du tar inn mer energi enn du forbruker blir overskuddet lagret i kroppen. På kort sikt som glykogen (karbohydrat), på lengre sikt som fett. Og skal du gå ned i vekt må du forbruke mer energi enn du tar inn. Her er det ingen lettvinte løsninger. Du er nødt til å ta ansvaret selv. Og dette er komplisert.

En artikkel i The Lancet fra 2011 tar for seg dette i detalj.  Det er ganske komplisert, men en kalkulator som blant annet bygger på dette er laget av det amerikanske folkehelseinstituttet (NIH) . Her kan du legge inn data som alder, kroppshøyde, vekt og aktivitetsnivå, samt ønsket vektreduksjon, og finne hvor mye du må redusere energi-inntaket for å oppnå dette.

Som et eksempel legger jeg inn en mann med kroppshøyde 180 cm og en stabil vekt 100 kg. Da har han en KMI på 30,9, altså ganske overvektig. Han ønsker å komme ned til 75 kg i løpet av ett år. Da får han en KMI på 23,2, som er normal vekt. Da må han redusere sitt energi-inntak fra dagens 3200 kcal/dag til 2200 kcal/ dag, altså med 1000 kcal/dag. Når han er kommet ned til 75 kg må han holde seg på et energi-inntak på 2600 kcal/dag for ikke å begynne å legge på seg. Igjen. Og her er det mange som feiler og begynner å spise det samme som før slankekuren. Det er derfor man med en viss rett kan si at slankekurer ikke virker – vekta kommer tilbake hvis man ikke passer på.

Her er det riktignok en del usikkerheter, men du får i alle fall en pekepinn. Det er bare å innse at det ikke finnes noen lettvint måte eller superdietter. Det som spiller enn rolle er hvor mye du spiser, ikke så mye hva du spiser. Artikkelen i the Lancet har forresten en egen seksjon om hvilken rolle det spiller hva du spiser. Konklusjonen er at forholdet mellom karbohydrater og protein kan spille en viss rolle, men ikke noen stor rolle. Det finnes rett og slett ingen superdiett.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s