Norsk forsker på topp 100

En standardmetode for å måle hvor viktig en vitenskapelig publikasjon er, er å telle hvor mange ganger andre forskere har referert til den i sine publiserte arbeider. Det utarbeides løpende indekser (Science Citation Index) over hvor ofte et arbeid refereres til. Science Citation Index startet for 50 år siden, og tidsskriftet Nature feirer jubileet med å bringe en liste over de 100 mest refererte arbeidene.

Totalt er det noe slikt som 58 millioner arbeider i oversikten over alt som er publisert, og det sier seg selv at det skal noe til for å komme blant de 100 mest refererte. Muligheten for å finne en nordmann på lista er ikke stor. Likevel hadde jeg en liten mistanke om at jeg kunne finne, ikke bare en nordmann, men også en tidligere kollega. Og det slo til.

På plass nr. 67 fant jeg Arne Bøyum, med artikkelen «Isolation of mononuclear cells and granulocytes from human blood», som ble publisert i tidsskriftet Scand. J. Clin. Lab. Invest i 1968. Der ga han en metode for å skille forskjellige typer blodceller fra hverandre – en metode som siden er brukt av forskere verden over. Artikkelen er til nå referert nesten 15 000 ganger.

Nå var det ikke helt tilfeldig at jeg lette etter navnet A. Bøyum i lista. Andre kolleger ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor både han og jeg arbeidet, hadde sagt at han var Norges mest siterte forsker, men jeg var litt usikker på om de kanskje overdrev. Bøyum selv var altfor beskjeden til å snakke om noe sånt. Det han gjorde seg mest bemerket med blant oss som ikke var direkte tilknyttet hans fagområde, var hans årlige smalahovud-kalas.

Som vossing hadde han kontakter til å skaffe et betydelig antall sauehoder. Og siden vår avdeling den gangen lå litt for seg selv, var det få som ble plaget av eimen av svidd ull som la seg over området når sauehodene ble preparert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s