Stikke hodet i sanden eller se seg rundt?

De siste dagers terrorberedskap har skapt en debatt om det var riktig av myndighetene å gå ut med informasjon i forkant av tiltakene. Noen, også blant de som burde være kvalifisert til å ha en mening, mener at det bare skaper unødig frykt.
Og det er ingen tvil om at dette mediebildet kan skape mer angst blant de som er disponert for dette, eller tidligere har vært utsatt for traumatiserende hendelser av lignende natur. I Aftenposten skriver en av de som er ekstra disponert at: «Det er bedre å leve i et kjent helvete, enn i et ukjent paradis.» Hun mener tydeligvis med dette at all informasjonen skaper angst og usikkerhet.

Heller vite enn gjette
Jeg kritiserer ikke personen som skriver om sin egen opplevelse av dette. Men man kan også si at: «Viten er bedre enn spekulasjon og tro». For det er ingen tvil om at når PST får informasjon om at det kan være et terroranslag på gang, er de forpliktet til å rapportere dette til sine overordnede, i dette tilfellet Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Og det er heller ingen tvil om at det ville være en alvorlig tjenesteforsømmelse av disse instansene å unnlate å sette i verk planer for terrorberedskap. Dette innebærer da mer kontroll, bevæpning av politiet og innkalling av personell på ferie. Dette er tiltak som umulig kan unngå å vekke oppmerksomhet både blant publikum, og særlig i media. Dermed åpnes det for spekulasjoner og konspirasjonstenking.

Uvitenhet skaper frykt
Man kan jo tenke seg hvor mye frykt og usikkerhet det ville skape om allmennheten og media skulle bli nødt til å gjette hva som foregår. Og selv om myndighetene kommer med forklaringer i ettertid er det for sent. Da har konspirasjonsteoriene begynt å florere, og myndighetene blir ikke trodd. Det er helt klart at håndteringen av denne situasjonen, hvor det i forkant av tiltakene ble gitt mest mulig informasjon via media, er det eneste fornuftige.

Sikkerhet, usikkerhet og risiko
I ettertid, når det sannsynligvis ikke skjer noe, vil det sikkert komme kritikk mot PST og Justisdepartementet for at beredskapstiltakene ble satt i verk. Her er det viktig å holde hodet kaldt og huske at når det gjelder alle slike hendelser, er det stor usikkerhet. Det er ikke slik at det finnes en formel man kan sette data inn i og få et sikkert svar. Heller ikke kan man gå ut til allmennheten med alt man vet. Da ville man røpe for mye om hvordan sikkerhetsmyndighetene arbeider, og hvor man får sin informasjon fra. Det man kan gjøre er å foreta vurderinger av om det finnes noen som kan foreta handlinger det er snakk om, hvilke følger det vil få, og om det er ting som tyder på at muligheten for slike handlinger er til stede. Ut fra dette kommer man fram til et risikonivå som tilsier hvilke tiltak som skal settes i verk. Og det er det som har skjedd i dette tilfellet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s