Det Storbritannia Thatcher forandret

Prime Minister Margaret ThatcherSullivan reflekterer over det Storbritannia Thatcher forandret – og det hun ikke greide å gjøre noe med:

No culture I know of is more brutally unkind to its public figures, hateful toward anyone with a degree of success or money, or more willing to ascribe an individual’s achievements to something other than their own ability. The Britain I grew up with was, in this specific sense, profoundly leftist in the worst sense. It was cheap and greedy and yet hostile to anyone with initiative, self-esteem, and the ability to make money.

Om den tidens liberale klima:

the British left would prefer to keep everyone poorer if it meant preventing a few getting richer. And the massively powerful trade union movement worked every day to ensure that mediocrity was protected, individual achievement erased, and that all decisions were made collectively, i.e. with their veto. And so – to take the archetypal example – Britain’s coal-workers fought to make sure they could work unprofitable mines for years of literally lung-destroying existence and to pass it on to their sons for yet another generation of black lung. This “right to work” was actually paid for by anyone able to make a living in a country where socialism had effectively choked off all viable avenues for prosperity. And if you suggested that the coal industry needed to be shut down in large part or reshaped into something commercial, you were called, of course, a class warrior, a snob, a Tory fascist, etc. So hard-working Brits trying to make a middle class living were taxed dry to keep the life-spans of powerful mine-workers short.

Jeg husker godt hvordan Thacher var et yndet hatobjekt da jeg gikk på videregående. En av mine rockestjernepoethelter sang «What have we done, oh, Maggie, what have we done … to England?» Sullivan – katolsk, konservativ, homofil brite bosatt i Washington DC – er spissformulert og kan være en smule dramatisk, men analysen av hva Thatcher gjorde for bla feminismen i Storbritannia – uten noen gang å innsette en eneste kvinnelig minister i regjeringen – er interessant. Ved å jobbe for de tradisjonelle shopkeeper-verdiene hun vokste opp med, ble hun paradoksalt nok den som la grunnlaget for Tony Blairs Cool Britannia» – definert av en multikulturell, hipp, forbruks- og individorientert middelklasse.

Det offentlige klimaet i Norge er langt fra pre-Thatcher-eraen, men i blant kan man merke gufs av en politisk korrekthet som vi dypere sett på ingen måte er tjent med. Twitterstormene som med jevne mellomrom rammer folk som utfordrer et innarbeidet, nærmest selvfølgelig tankesett bidrar til at en del tenkte tanker ikke blir formulert i det offentlige rom. Det taper vi alle på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s