Eldrebølge, pleiebehov og egeninnsats

Bildet er fra den første Senior Playground  i  Hyde Park, London. Seniorlekeplassen koster bare snaut en halv million kroner og har seks apparater: a cross-trainer, sit-up bench, body-flexer, free runner, flex wheel and an exercise bike.
Bildet er fra den første Senior Playground i Hyde Park, London. Seniorlekeplassen koster bare snaut en halv million kroner og har seks apparater: en cross-trainer, sit-up bench, body-flexer, free runner, flex wheel and en exercise bike.

Eldrebølgen er over oss, og i årene som kommer blir den til en syndeflod som vil kreve stadig mer pleieressurser. I dag er det omtrent 70 000 demente personer her i landet, og det forventes at tallet vil øke til nærmere 160 000 i 2050,  med et tilsvarende behov for økning av arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Alt som kan redusere risikoen for demens er derfor av stor betydning for de fremtidige omkostningene i pleiesektoren, og forskning om hva som har betydning er viktig. Mer viten kan gi en pekepinn om hva som skal til for å redusere antall pleietrengende.

Resultatene av en meget omfattende undersøkelse av nesten 20 000 personer er nettopp publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine. Undersøkelsen tar utgangspunkt i  data fra en helseklinikk i Dallas, Texas, som har spesialisert seg på forebyggende helsetiltak, og deltagerne i undersøkelsen var personer som kom dit for å få en helsesjekk i tidsrommet 1971 til 2009. Personene hadde da en gjennomsnittsalder på 50 år. Her inngikk en test på tredemølle for å fastslå fysisk form. Data fra i alt 19458 personer er sammenholdt med data fra Medicare  fra de fylte 65 år, og antallet som ble diagnostisert med en eller annen form for demens etter at de fylte 65 ble registrert.

Etter undersøkelsen av fysisk form ble de delt i fem like store kategorier. Kategori 1 var de 20% som hadde dårligst fysisk form, kategori 2 de 20 % som hadde nest dårligst fysisk form, osv til kategori 5, som var de 20 % som hadde best fysisk form. Det viste seg også at andre faktorer som antas å ha helsemessig betydning varierte med fysisk form. Ikke overraskende var forekomsten av overvekt høyest blant de som var i dårligst form Disse hadde også en vesentlig høyere forekomst av diabetes. Dessuten var det vesentlig flere av de som var i dårligst form som røykte.

Ut fra data fra Medicare fant man at langt færre av de som var i best form var blitt demente i løpet av den tiden undersøkelsen dekker. De 20% som var i best form da de var i 50-års-alderen hadde 36% lavere forekomst av demens enn de som var i dårligst form. Forfatterne av artikkelen peker riktignok på at de personene som var undersøkt var ikke-latinamerikanske  hvite, hadde god utdannelse, var av god helse da de var midt i livet, og hadde tilgang til forebyggende helsetjenester. Derfor må man være litt varsom med å generalisere dette til andre befolkningsgrupper. Men den norske befolkningen samsvarer jo med de som var undersøkt her.

En annen undersøkelse, også den fra USA, peker i retning av at også kostholdet har betydning for risikoen for å utvikle demens.

Et samfunnsansvar

Treningsapparater med bruksanvisning i offentlig park i San Francisco. (Foto: Odd Busmundrud)
Treningsapparater med bruksanvisning i offentlig park i San Francisco. (Foto: Odd Busmundrud)

Det kan være en fornuftig investering for samfunnet å bidra til at flest mulig holder seg i god form. Samtidig er dette også den enkeltes ansvar. Man kan bare i begrenset grad tvinge den enkelte til en sunn livsstil, men man kan legge til rette for det, og tilby informasjon. Og her er det viktig å begynne i ung alder, for å opparbeide gode vaner. Du er neppe i god form når du blir 50 om du ikke har innarbeidet en livsstil som gir resultater.

Dette er noe alle vinner på. Den enkelte ved å få et bedre liv, og fellesskapet ved at man ikke trenger å bruke ressurser på å behandle livsstilsykdommer, men kan sette inn ressursene på å hjelpe og behandle de som til tross for en sunn livsstil blir syke. Det er faktisk et samfunnsansvar å gjøre en egeninnsats for å ta vare på sin helse. Dessuten er det bedre å være gammel og frisk enn gammel og syk. Og det er ikke så mye som skal til før det gir resultater.

2 thoughts on “Eldrebølge, pleiebehov og egeninnsats

  1. Sånne treningsparker som du viser bilde av her finnes det 2 av nær Bryne utenfor Stavanger. Ellers har ikke jeg sett dem her i landet. Det er ganske lurt i friluftsområder der mange løper eller tar en gåtur, så kan folk få tatt litt lett styrketrening også – gratis, dessuten. De ligner på lekeplasser hvis man ikke har sett dem før. Lekeplasser for spreke voksne.

  2. Kanskje det er amerikanere i oljeindustrien som har brakt idéen til Stavanger.
    Da vi var i San Francisco der bildet er fra, la vi forresten merke til at det var overraskende mange joggere å se. Og forekomsten av fete mennesker lot til å være mye mindre enn andre steder i USA. Og et overraskende eksempel på myndighetes tydelige vilje til å oppmuntre til å forflytte seg med mer kondisjonskrevende midler enn bil fant vi på hovedveien mellom Arcata og Eureka lenger nord i California. Der var det en smal og uoversiktlig bro, og på den var det montert en syklistdetektor og et varsellys som advarte bilister når det var syklister på broa.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s