Klassereise og klassekamp i Norge

Malin Lenita Vik holder opp noen tankevekkende perspektiver på de politiske lagene i Norge

Under en middag i Paris for noen år siden satt jeg med andre masterstudenter i statsvitenskap og noen politikerspirer fra Socialistisk Folkeparti i Danmark. Vi gikk alle på Sciences Po – et eliteuniversitet i Paris – var unge, lovende og sosialister. Vi drakk dyr årgangsvin, snakket om den vakre sosialismen og latterliggjorde Frp-erne. Alt som ble definert som harry og latterlig var som en beskrivelse av min oppvekst. I min familie stemmer alle på Frp. For meg som kjenner dem, vet jeg hvilke mekanismer som ligger bak, og det handler ikke om idioti.

Og videre

Jeg har ingen intensjon om å forherlige arbeiderklassens kultur, men det er også deler av middelklassekulturen som er vanskeligere å svelge for en utenforstående. Til tross for at min familie aldri har fulgt normene for anstendighet og korrekthet (i et middelklasseblikk), er det også sider ved middelklassekulturen som refleksivt gir meg frysninger på ryggen. Selvhøytidelighet, pretensiøse fakter, posisjonering, spisse albuer, selvopptatthet, påtatthet, korrekthet, kalkulerende mingling og fasade er fremmedord der jeg kommer fra. Det er ikke bare fremmedord, men oppførsel som regnes som uredelig og slesk. Kort og greit kan jeg si at det er flere sider ved arbeiderklassekulturen som jeg setter høyere enn middelklassekulturen, og at fordommene går begge veier.

Dette er friske formuleringer i en samtale som ellers ofte har en svært forutsigbar offentlig dynamikk. Kjetil Rollness spinner videre på Viks utspill:

Det er små forskjeller i Norge. Vi er alle middelklasse nå. Tanken er bekvem om du tilhører det høykompetente mindretall. Men når du en sjelden gang forlater ditt naturlige habitat og menger deg med fotfolket – på venterommet hos legen, langs hylleradene på Nille, i dekkøen hos Sharif, merker du lukten av en stor og annerledes stamme: The Not-So Beautiful People. Det går på vekt, frisyre, bekledning, oppførsel, språk og lydnivå. Og da sitter avsmaken løst, selv om dannelsen holder maska.

Dette er Klassesamfunnet 2.0, basert på utdanning og kulturkapital. Mer diffust og immaterielt enn det gamle, men like knallhardt, i følge valgforsker Frank Aarebrot: «Vi er den første norske generasjonen som tilbringer de fleste av våre våkne timer som konsumenter, og ikke produsenter. Og mens vi har et likhetsorientert produksjonssamfunn, er vi i ferd med å få et klassedelt konsumsamfunn. I dette konsumklassesamfunnet er SV, Arbeiderpartiet og Høyre overklassepartiene, mens Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er underklassepartiene.»

2 thoughts on “Klassereise og klassekamp i Norge

  1. Cristopher: Hvis jeg får komme med et ønske, så er det at du utdyper mer hva dine tanker eller reaksjoner er på den informasjonen du videreformidler i innleggene dine. Det ville interessert meg, i hvert fall.😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s