Så sint så sint, så fri så fri

I forlengelsen av raseriet over Muhammed-filmen, reflekterer The Economist over rollebyttet til islamistene i de nye nord-afrikanske demokratiene, representert ved Egypts president Mohammad Morsi:

The Brotherhood, like other parts of political Islam, has long fed on a narrative of victimhood. There are historical reasons aplenty for Muslims to feel hostile to the West for past humiliations. But now that Mr Morsi is the president, it is much harder to play the victim: he needs to show he can lead and govern. Demonstrating that political Islam can be tolerant and inclusive will distinguish him from the Salafists and the mob justice they promote. The extremists can rant and riot; but he must now stand for the rule of law that should underpin the democratic politics that has lifted him into office.

Jeg har besøkt Mali, Algerie, Marokko og Iran ved ulike anledinger, og har ikke sett de mer primitive uttrykkene for det muslimske raseriet vi ser i mediene. Men jeg har sett andre aspekter av religiøs intoleranse og tror jeg kan forstå at raseriet kan være lett å tenne. Det er en utfordring å skulle bevare en åpen og undrende holdning til de intense krenkelsene en dårlig amatørfilm vekker i disse miljøene. En mulig løsning er å reagere med humor:

Newsweek kjørte en forside som fokuserte på Muslim Rage og ba om kommentarer på Twitter via tagggen #muslimrage. Her er noen av responsene:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s