Frykten for å bli bedre etter 22/7

I lys av Gjørv-kommisjonens avsløringer forklarer Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, hvorfor stadig større budsjetter fører til stadig lavere produksjon i det offentlige. Sentralt poeng:

På min arbeidsplass gjør frykt for kritikk at stadig flere saker bruker stadig lengre tid, og at mange saker bare blir liggende. Frykt for kritikk fra sjefen, fra statsråden, fra mediene, frykt for kritikk fra berørte parter, kritikk fra Riksrevisjonen, kritikk fra ESA i Brussel eller kritikk fra ulike departementer eller tilsyn som skal kontrollere offentlige virksomhet.

Frykten for kritikk gjør at man helst vil være enig med alle, før et forslag gjøres offentlig. Utvikling, vedtagelse og gjennomføring av et forslag handler ofte ikke om hvordan en endring kan bli best mulig for samfunnet, men om en endring kan gjennomføres uten for mye kritikk fra sterke grupper eller personer. Mange saker i mitt departement blir liggende ubehandlet fordi det ikke finnes ressurser til eller anses ønskelig å starte en intern og ekstern kartlegging av hvor mye kritikk saken vil kunne skape.

Jeg har gjennom virket som forfatter og dramatiker jevnlig kontakt med Kulturdepartementet, Kulturrådet og andre institusjoner som forvalter departementets utdeling av midler. Jeg har stort sett et veldig positivt inntrykk av de som arbeider på disse stedene, de virker ikke spesielt sidrumpa eller byråkratiske. Tvert i mot, de er oppegående, positive og relativt profesjonelle. Men apparatene deres kverner langsomt. Tesaker berører trolig ved kjernen av problemet.

One thought on “Frykten for å bli bedre etter 22/7

  1. Det hjelper ikke så mye at den enkelte medarbeider er positiv og ubyråkratisk når systemet er tungrodd og byråkratisk og uten toleranse for feil. Den eneste måte man kan være sikker på å ikke begå feil er, som Tesaker skriver, å ikke foreta seg noe, men la sakene ligge ubehandlet. Samtidig må også media ta litt ansvar her, de ligger jo hele tiden på lur for å kaste seg over den tjenestemann eller politiker som har tatt en liten snarvei for å få ting til å skje.

    Jeg kommer her til å tenke på en historie jeg hørte fra en større privat bedrift. En divisjonsdiretør der pleide å si til medarbeidere som fikk opprykk til mellomledere at:

    «Jeg vil ikke ha ledere under meg som tar riktige beslutninger i mer enn 75% av tilfellene. Men de tabbene som begås må være nye tabber. Repetisjon av gamle feil blir ikke tolerert.»

    Det var med andre ord klar toleranse for å begå feil, men man måtte lære av sine feil. Men dette var jo en privat bedrift, hvor feil avgjørelser sjelden blir slått opp i media.

    Jeg kan forresten ikke la være å lure på om Tesakers åpenhjertige kronikk egentlig er en oppsigelse fra stillingen. Men det kan jo bli interessant å se hva den nye kulturministeren foretar seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s