Kan man sulte seg til et langt liv?

Forskning på både mus, rotter, rundormer og andre skapninger har siden 1930-tallet vist at lavt energi-inntak gir dem et lengre liv. Det har ført til at noen mennesker også tror det samme gjelder dem. Det er til og med dannet en internasjonal organisasjon, Calorie Restriction Society International for å fremme dette.

Men det er et langt sprang fra mus til menneske, og enda lenger fra rundormer, som er noen av de mest primitive skapninger som finnes, til menneske. Og det er vanskelig å drive forskning på mennesker når det gjelder dette, om ikke av andre grunner, så fordi eksperimentet ville måtte strekke seg ut over den naturlige levealderen. Det er lettere med mus, som bare har en naturlig levealder på et par år.

Aper har en noe kortere levealder enn mennesker, så en forsker som starter et slikt eksperiment med aper har en mulighet til å få resultater før han blir pensjonist. Og aper ligner jo mer på mennesker enn mus, så resultater herfra er mer overførbare. Resultater fra et forsøk med aper som hadde pågått i 20 år ved University of Wisconsin ble publisert i 2009. Og her tydet resultatene på at levealderen ble høyere og helsa bedre for de apene som hadde fått sitt energi-inntak redusert med 30%.

Men et nytt resultat fra et forsøk som har pågått parallelt heller litt malurt i begeret. Her ble det ikke funnet noe som tyder på forlenget liv med redusert energi-inntak. Men også her fant man at de sulteforede apene hadde bedre helsetilstand.

Et bedre liv, men kanskje ikke lengre
Så konklusjonen kan være at selv om du ikke lever lenger ved å spise mindre, ser det ut til at du kan få et bedre liv enn om du fråtser i godsaker. Og en studie fra Nederland hvor 15 kraftig overvektige pasienter med type 2 diabetes ble satt på en meget lav diett med bare 500 kcal/døgn i fire måneder viste betydelig forbedring av hjertefunksjonen, og samtlige pasientene kunne slutte å bruke insulin. De hadde fortsatt noe overvekt, men gjennomsnittlig KMI gikk ned fra 35,3 til 27,5.

En liten tilføyelse 2 sept:

Etter at jeg hadde lagt ut dette kom jeg til å tenke på at det kunne være interessant å se om denne vektnedgangen samsvarte med hva man skulle vente ut fra et energiregnskap. Jeg må gjøre noen antagelser her, siden jeg ikke har detaljerte data om personene. Men hvis jeg f. eks antar en person med en K MI på 35,3 er 1,75 m  høy, så har vedkommende en kroppsmasse på 108 kg. Når KMI har gått ned til 27,5, har vedkommende mistet 23,9 kg. Så antar jeg at reduksjonen er kroppsfett, og energi-innholdet i dette er ca 7000 kcal/kg. Totalt har vedkommende da i løpet av de 120 dagene forsøket pågikk mistet 167000 kcal, eller 1390 kcal/døgn. Antar jeg at personen forbrenner 2000 kcal/døgn (normalt for en ikke særlig fysisk aktiv person) vil det si at regnskapet går ganske bra opp med en tilførsel på 500 kcal/døgn (500+1390=1890). Så som jeg ved enkelte andre anledninger har skrevet: slanking dreier seg egentlig om å oppnå en negativ energibalanse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s