Om å slenge med leppa på nettet

Det er så lett gjort å slenge ut en kommentar på nettet, enten det nå er Facebook, Twitter eller i et kommentarfelt. Ikke alt er kanskje like gjennomtenkt, og ikke alle tenker over at ytringer på Internett blir like offentlige som om de var trykket i en avis. Det er forskjell på Facebook og et privat selskap. Noen ganger kan ytringer avgitt i et spontant øyeblikk gi uante konsekvenser.

Det fikk vi et eksempel på ved åpningen av 22. juli-rettsaken i dag, da retten ble gjort oppmerksom på at en av meddommerne 23. juli på VG Debatt og Facebook hadde skrevet: 

«Dødsstraff er det eneste rettferdige i denne saken!!!!!!!!!!».

Dette forsinket rettssaken med en time før retten avsa kjennelse for at vedkommende meddommer måtte vike sete, og kan skape ytterligere problemer dersom andre meddommere skulle bli forhindret fra å følge rettsaken helt til slutt. Vedkommende kunne selvfølgelig ikke vite at han ville bli trukket ut som meddommer, og tenkte sikkert ikke over at dette hadde betydning for hans habilitet da han ble trukket ut. Men når man skriver kommentarer eller innlegg på nettet kan det kanskje være greit å lese det man skriver en ekstra gang og spørre seg selv: «Er dette noe jeg kan vedkjenne meg også i fremtiden?»

19 thoughts on “Om å slenge med leppa på nettet

  1. Jeg har hatt svært stort utbytte av meditasjon og det er mye av grunnen til at jeg blir provosert av at det meditative innimellom blir fremstilt på en måte som jeg tror kan gi negative reaksjoner hos personer som også kunne ha hatt nytte av å meditere.

    Dette har jeg snakket om før – grunnen til at jeg skriver dette nå er at jeg har tenkt å slutte med å ta dette opp på Dyadebloggen. Det er mulig at det har vært et dumt sted å ta det opp på men jeg har for det første ikke sett at dere har andre kanaler for dette og for det andre så forbinder i hvert fall jeg blogging med intens debatt. Til min (delvis positive) overraskelse, blir jeg for det meste møtt med forbigåelse av temaet – ikke bare på bloggen, men også stort sett ellers i Acem-sammenheng. På den annen side så ville jeg ha ønsket å forstå mer av bakgrunnen for holdningene som kommer til uttrykk, og det går ikke når svært få kommenterer dette.

    Psykologisk forskning har vist at personer som har tro på at de selv styrer sitt eget liv (”internal locus of control”) har det bedre enn personer som har mindre tro på at de kan påvirke sitt liv. Jeg er klar over at troen på at det er bra å lære folk å ta ansvar selv kommer herifra.

    I Acem-terminologien snakkes det om ”motstand”- det er en ubevisst psykologisk forsvarsmekanisme som alle har som gjør det vanskelig å endre innarbeidede holdninger bl.a. fordi det innebærer at man må møte sine feil og svakheter. Personer som har fått oppleve at de ikke alltid kunne styre sitt liv vil av naturlige grunner få økt sin motstand mot å bruke meditasjon dersom selvstendighetsidealet fremheves for tydelig – avstanden til idealet blir så stor at det virker uoppnåelig. I tillegg finnes det mennesker, og kanskje spesielt mange i Skandinavia, som tror at det er et gode å unne andre en sjanse til å forbedre sitt liv, og som derfor også vil reagere negativt på et for sterkt fokus på slike idealer. Om dette er en holdning som fungerer bra i praksis eller om den er ”for snill” går det nok ikke an å fastslå. Det er likevel fullt forenlig med å arbeide med meditasjon for å øke sin egen selvstendighet – da legger man opp til at det er mulig å være strengere mot seg selv enn man er mot andre.

    Acem-meditasjon bearbeider ubevisste spenninger – noe som gjør det mulig å få et nytt perspektiv på enkelte sider ved seg selv. For å ha utbytte av å begynne med Acem-meditasjon er det derfor ikke nødvendig å ”forstå at man trenger å ta ansvar” – det er tilstrekkelig å forstå at man har noe man trenger å bearbeide (men man må selvfølgelig være villig til å meditere selv)…..

    Det meditative perspektivet som jeg tror fremfor noe annet vil tiltale andre grupper potensielle meditanter er ledighetsperspektivet. Ledighet er vanskelig å forklare, men det beste jeg har hørt hittil er at det er en slags nåde som kommer innenfra deg selv. Å lære ut meditasjon er å tilby andre å oppleve ledighet.

    Herved slutter jeg faktisk å kommentere noe som helst på denne bloggen. Jeg har tenkt på det en stund, men denne tråden virket som et bra sted å poste dette.

  2. Takk for en lang kommentar hvor du tar opp viktige spørsmål som har med meditasjon å gjøre. Men jeg blir litt overrasket når du skriver at du har tenkt å slutte å ta det opp på Dyadebloggen. Jeg har gått gjennom dine kommentarer de siste tre årene, og det ser ikke ut til at du har tatt opp noe som har med meditasjon å gjøre annet enn helt perifert.

    Men Dyadebloggen er ikke primært en meditasjonsblogg. Det er derimot Meditasjonsbloggen, http://themeditationblog.com/ .

    Der kan du også kommentere. Det siste innlegget der handler om ABB’s bruk av meditasjon for å kunne gjennomføre sine grusomheter. Det var i alle fall ikke Acem-meditasjon han brukte. Hadde han gjort det ville han kanskje bearbeidet og fått mer ledighet til noen av de vrangforestillingene som fikk ham til å gjøre det han gjorde.

    Eller synes jeg det er synd om du skulle slutte å kommentere her.

  3. Meditasjonsbloggen er bra. Den handler om meditasjon.

    Dumt om flere ikke har forstått hva det var jeg prøvde å si. Flere av de sakene jeg har kommentert – men kanskje flest av dem som ikke var dine poster – var knyttet til holdningene til noen av kurslærerne som postet her – og jeg oppfattet at de kommenterte flere saker ut fra et lignende perspektiv. De har en etter en sluttet å poste. Det er kjedelig at det er blitt så få som poster her.

  4. Sist jeg var på kurs så traff jeg en person jeg i grunnen ikke kjenner som jeg tror var sur på meg, selv om vedkommende ikke ville si det. Det er en av grunnene til at jeg tenkte at jeg burde poste dette her.

  5. Tror jeg skal legge til en siste ting. Mulig det jeg skrev om ledighet er for opplevelsesorientert. Det jeg mener er at ledighetsperspektivet sjelden kom frem i de meningene som ble ytret her og det gjør at de kan høres ut som «noe gammelt mas» for personer som ikke mediterer, og som forbinder holdningene som ble formidlet med nettopp stress og mas.

  6. Katarina: Synd at du slutter å kommentere her. Har lest det du skriver om hvorfor, men jeg får ikke tak på det. Jeg har skjønt at det er noe som provoserer deg, men ikke konkret hva det er. Kan du ikke ta et eksempel?

  7. Jeg er enig med Jens. Og jeg får heller ikke helt tak i hva det dreier seg om. Og som jeg skrev tidligere har jeg sett på alle kommentarene dine fra de siste tre årene. Ikke bare kommentarer til mine innlegg, men også dine kommentarer til andres innlegg. (Det lar seg enkelt gjøre siden jeg har redaktør-rettigheter på Dyadebloggen )

  8. Noen av de som har kommentert her på bloggen virker å ha trukket noen av prinsippene vi bruker i meditasjonen helt ut i sitt samfunnssyn. F.eks. var det noen i Dyade som mente at vi bare burde se på hva folk GJØR når vi vurderer dem i sosial/samfunnsmessig sammenheng. Det virker også som det er er en overvekt av kommentatorer som betoner dette med selvstendighet veldig tungt på bekostning av andre temaer som kanskje også er av betydning. Dette har jeg utfordret noen av de som skriver her på og da synes jeg ofte at jeg har endt opp uten noen svar. Det jeg reagerer mye på er også den sterke overbevisningen som flere av disse innleggene presenterer sitt syn med, og særlig dette tror jeg at det kan være flere som også reagerer negativt på – da bærer innleggene preg av evangelisering. På den andre siden så mener jeg faktisk at dersom det virkelig er sant at økt fokus på selvstendighet ville bøte på noen av de samfunnsproblemene vi ser idag, så fortjener temaet en mye grundigere behandling. Jeg tror nemlig at det BARE er da det har mulighet til å få større gjennomslag – noe det bør få dersom det virkelig fungerer. Det som trengs for å overtale flere er tyngre bevis for at det er verd prisen.

    En av de tingene jeg prøver å gjøre er likevel å vise at andre elementer som vi bruker i meditasjonssammenheng peker i motsatt retning – det er motsetninger mellom f.eks. betydningen av egenaktivitet/selvstendighet og behovet for veiledning. Det er jo også sånn at det ikke anbefales å jobbe bare mutters alene – for alle har vanskelig for å se det man selv gjør med nye øyne – det trenger man andres hjelp til.

    Det at flere av de som har uttalt seg mest her tidligere ser ut til å dele samfunnssyn tror jeg bidrar til å skape et bilde av organisasjonen – selv om det er sånn at alle uttaler seg på egne vegne. Det er nemlig ganske uvanlig at organisasjoner fungerer sånn. F.eks. Røde Kors har valgt en helt annen strategi for å holde seg nøytrale – nemlig at ingen knyttet til organisasjonen noensinne uttaler seg om politikk – fordi de heller vil hjelpe flest mulig. Ellers pleier det som oftest å være sånn at de som uttaler seg om noe fakstisk sier det de gjør på vegne av sin organisasjon: Hva de selv mener er underordnet. Dette tror jeg gjør at når en overvekt av personer knyttet til Acem uttaler seg likt om spørsmål som grenser opp til politikk så blir det faktisk lett oppfattet av utenforstående som at Acem ikke er en politsk nøytral organisasjon.

  9. Enig med deg at politiske uttalelser/holdninger kan være uheldig, hvis man ser Dyadebloggen som en presentasjon av organisasjonen Acem. Acem vil nok da oppleves uaktuelt eller ekskluderende for en del. Vil tro det er en stor utfordring for Dyadebloggen og kombinere eksponeringen av personlige og organisasjonsmessige holdninger? Det er kanskje en av grunnene til at det har blitt færre som skriver innlegg her? Interessant det du skriver om hvordan Røde kors har løst det. Tyder på at de har sett det hensiktsmessig å ta et valg.

  10. Jeg googlet faktisk dette men jeg har glemt hva jeg søkte på så jeg klarer ikke å finne igjen artikkelen jeg fant, men både Røde Kors og Acem.løsningen (altså: «Vi snakker ikke om politikk» kontra «Alle får si hva de selv vil») er på det teoretiske planet helt likeverdige løsninger på nøytralitetsspørsmålet. Jeg tror at Acem på ett eller annet tidspunkt bevisst har tatt det motsatte valget av Røde Kors. For meg virker det som et mer problematisk alternativ i praksis.

  11. Finn Skårderud skrev forresten noe interessant om narcissisme i avisen i forbindelse med Utøya-saken som er utfyllende til det vanlige refrenget som pleier å komme fra Dyade:

    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Narcissus-pa-Utoya-6814105.html

    Spørsmålet om selvet synes jeg også er underbetont i Acem – jeg tror det er for å unngå å fremdyrke grandiositet – men samtidig er dette et høyaktuelt tema i samtiden. Mer problematisering rundt dette heller enn å stort sett si at «alle er så selvopptatte nå til dags» tror jeg ville bidra til å engasjere flere alminnelige mennesker i 2012. Hvorfor kan ingen heller våge seg på å skrive noe positivt og reflektert om.hva som skal til for å fremdyrke en sunn selvfølelse? Det må da være minst like relevant?

  12. «Sunn selvfølelse» synes jeg var et veldig bra begrep! Det kunne jeg også tenke meg lese mer om. Humanistisk psykologi er jo nærliggende å tenke på. Hvis jeg ikke tar feil, så tror jeg det finnes et intervju av Carl Rogers i et gammelt Dyade.

  13. Acem-meditasjon, både mer sporadisk og intensiv praksis, handler om å i større grad realisere våre ressurser, slik jeg ser det. De vi har tilgjengelig her i dag, og det å frigjøre utilgjengelig potensialet på sikt som følge av regelmessig praksis. Dette innebærer å se eget bidrag til ens liv, men også hvordan andre mennesker og normstrukturer spiller inn. Oppsummert, det havner om en ansvarliggjøring av en selv, men også av andre. Begge disse delene kan være tilsvarende befriende alt etter som, tror jeg ; kollegaen som stadig maser om et tema som har en kontaktflate inn mot ditt arbed, kan være enklere og forholde seg til om man får en forståelse av at dette tross alt er vedkommende ansvar først og fremst, eksempelvis.

    Poenget mitt er at ansvarliggjøring er sentralt i prosessen etterhvert som utvikler et handlingsrom. Veiledning, slik det foregår i Acem, er en prosess som har som formål stimulere den som blir veiledet til øket refleksjonsevne og innsikt på vedkommendes egne premisser, ikke å styre mot standpunkt, som verken Acem og veilederen har. Igjen, poenget mitt er at fordi om man i grupper eller to og to med veiledning, er det økning av individuell innsikt på bakgrunn av egen refleksjon som er målet. Innsikt og ansvarliggjøring henger helt og holdent sammen, og det er min oppfatning av at dette må skje på individnivå uansett om reell forandring skal være mulig, ikke bare på «slagordsnivå». Acem kan legge til rette på best mulig måte for vekst, men det er individet som må ta etablere innsikten i seg selv, ikke et kollektiv.

    Refleksjon er såpass elementært i en prosessen hvor målene er å utvikle seg selv, som nødvendigvis må omhandle en revurdering av verdier. Det at folk som mediterer uttaler seg i offentlig debatt, noe som skjer stadig vekk, syns jeg er helt uproblematisk da de ikke snakker på vegne av Acem. Jeg klarer heller ikke å forstå hvilke innlegg på denne bloggen, eller ellers forøvrig, som fremstår som evangeliserende. Jeg tror at Dyade-tidsskriftet og bloggen uavhengig av en lesers politiske standpunkt først og fremst fascinerer fordi den viser fram et miljø med verdifulle refleksjoner om svært mange ulike tema, og mitt inntrykk er at de er alt annet enn messende i formen.

    Med andre ord, jeg tror ikke dette er en særlig reell problemstilling, og i den grad det er det tror jeg alternativet, det å ikke ikke ytre seg om noe verdiladet, ville ha en vesentlig negativ effekt på rekruttering i en større sammenheng. For meg personlig så betydde bakkatalogen til Dyade ganske mye for min motivasjon til holde koken.

  14. Jeg er helt med på det du skriver her, faktisk. Poenget mitt er vel mer at det forholdene som legges til rette internt på kurs ofte ikke er lagt til rette i verden utenfor Acem. Derfor synes jeg at det blir noe feil når man prøver å trekke politikk direkte ut av meditasjonsinstruksene. Det som tilrettelegges på kurs er også noe som er usynlig for personer som ikke har prøvd meditasjon, og i noen av innleggene her så mangler akkurat denne informasjonen, og da kommuniserer man dårlig overfor verden utenfor Acem – det tror ihvertfall jeg.

    Dyade i seg selv skriver mye spennende som ikke tas opp andre steder, men jeg tror at den skriveprosessen tar lenger tid, så det tas mer hensyn til at budskapet er godt balansert og gjennomtenkt.

    Jeg synes også at det er noe trygt ved at Acem sier at de «har valgt tradisjonen» – jeg har selv vært på informasjonsmøte i en annen meditasjonsorganisasjon men det syntes jeg hørtes litt sært ut, så der ville jeg ikke være. I den grad dette tradisjonelle er jordnært så synes jeg det er bra – men selv dette kan ta av og bli idealistisk i seg selv og jeg oppfatter ihvertfall at det innimellom er spor av det i de innleggene jeg har kommentert.

    Jeg kan ta vegetarianismedebatten vår som eksempel. Når den begynte så hadde jeg ennå ikke sett boken til Vibeke Videm der det står hvilke studier som er viktigst for å vise at vegetarianisme er sunt. Jeg klarte heller ikke å finne dem selv – jeg mistenker at de enten er noe gamle eller at de er publisert som bøker eller på en annen måte som gjør at de ikke finnes i de databasene der jeg kikket. Det er det ene. Men poenget mitt er egentlig mest at selv om det sikkert er fint at mange Acemere er vegetarianere så kan det være litt heftig kost for «folk flest» å gå rett på noe sånt. De studiene jeg klarte å finne sier at de største fysiske livsttilsrelaterte helseproblemene er røyking og overvekt – og det «folk flest» trenger mest for å få bedre helse er å slutte å røyke, spise LITT sunnere og bevege seg LITT mer. Det å prøve å overtale folk til en stor, brå endring kan være så vanskelig at folk gir opp av den grunnen – det er bare for mye. Jeg tror at man kanskje gjør mer nytte ved å få mange til å gjøre små endringer enn ved å få noen få til å gjøre store endringer. Det beste er det godes fiende, som det sies.

  15. Når noen legger i vei for mye om hvor bortskjemte vi er nå for tiden så hører jeg av og til denne sangen inne i hodet:

  16. Katarina: Jeg leser mellom linjene at du synes bloggen av og til kan fremstå med litt for mye pekefingerkommunikasjon. Kanskje er det en forbannelse alle som vil noe kan oppleve av og til?🙂

  17. Faktisk skal jeg si en ting til om dette. Og det er jo at mye av det jeg tar opp som jeg synes at jeg ikke har funnet på Dyadebloggen er faktisk ting jeg selv tror jeg har lært mye om av Acem. Det er faktisk noe av grunnen til at jeg synes det er rart når jeg ikke finner det igjen her. Bl.a. dette med at utfordringer fordøyes best i små doser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s