Ikke psykotisk – bare ond

De psykiatriske vurderingene av Utøyamorderen har vakt en berettiget diskusjon, og etter at to nye psykiatere, med god hjelp fra annet helsepersonell, har funnet at Utøyamorderen er strafferettslig tilregnelig, har avisene bruker uttrykk som at den nye rapporten knuser den forrige. Det er vel sensasjonspressens måte å uttrykke seg på. Harald Stanghelle i Aftenposten var litt mer moderat da han i «Debatten» på NRK1 torsdag 12. april sa at selv om de nye sakkyndige mente at Breivik ikke var psykotisk, hadde han fremdeles alvorlige personlighetsforstyrrelser, og forskjellen er kanskje ikke så stor.

Jeg har en viss forståelse for at de to gruppene psykiatrisk sakkyndige ikke har kommet fram til nøyaktig samme resultat. Det er faktisk en vanskelig materie de har studert, og hvis man skulle kritisere den første gruppen for noe, er det at de ikke benyttet seg av alle tilgjengelige muligheter, ikke for at de, ut fra de ressursene de benyttet, fikk noe andre resultater enn den siste gruppen, som benyttet mer omfattende metoder. Det er som hvis man skal analysere en ukjent prøve av et kjemisk stoff. Benytter man bare en gasskromatograf kan man få en viss peiling på hva stoffet er, men man kan bomme litt. Bruker man i tillegg et massespektrometer får man vite noe mer, og har man tilgang på et NMR-instrument (NMR = kjernemagnetisk resonans) kan man komme enda nærmere et riktig resultat. Og åpenbart bygger den siste psykiatri-rapporten på mer omfattende målinger og personellinnsats enn den første

Men det at Breivik sannsynligvis ikke var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og derfor kan straffes, betyr ikke at han er normal. Folkelig sagt vil vel de fleste si at han er gal, selv om det ikke er noen medisinsk diagnose. Og også den siste rapporten fortelle om dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og at han «viser mangel på hensyntagen til andres følelser og rettigheter». At en mann som med kaldt blod dreper 77 personer ikke tar hensyn til andres følelser og rettigheter trenger man ikke være psykiater for å mene. I et debattinnlegg i Aftenposten foreslås en alternativ diagnose, paranoid psykose, som har vrangforestillinger som hovedsymptom, men hvor personen ellers har normalt funksjonsnivå.

 

Ondskapens ansikt


At Breivik er strafferettslig tilregnelig må bety at han visste hva han gjorde, og at han forsto at det han gjorde var galt. Når han likevel begikk sine uhyrlige handlinger må det rett og slett bety at mannen representerer den personifiserte ondskap. Han har jo også sagt at det eneste han angrer på er at han ikke drepte flere. For min del ville jeg faktisk ha foretrukket at alle var enige om at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Det ville gjort det lettere å forstå hans handlinger.

Tradisjonelt har religioner forsøkt å billedliggjøre ondskapen, i den kristne tradisjon i form av en mann med horn i pannen og en hestehov på det ene benet. Nå har man fått et nytt bilde på ondskapen, i form av en normalt utseende norsk ung mann. I ti uker framover vil det norske folk få en enestående anledning til å studere dette ansiktet, og de som ønsker det kan få det inn i sine TV-stuer eller se det på trykk.

11 thoughts on “Ikke psykotisk – bare ond

  1. «For min del ville jeg faktisk ha foretrukket at alle var enige om at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Det
    ville gjort det lettere å forstå hans handlinger.»

    Mener dette er en nøkkelsetning. Det å godta at ondskap ikke kan fullt ut forstås eller forklares bryter mot det gjennomrasjonaliserte samfunnet vi lever. Det kan også oppleves som et spark mot vitenskapen, i denne omgang rettspsykatrien. Jeg har tidligere utrrykt, på denne bloggen også tror jeg, at vi trengte en ny rapport. Nå når vi står med to motstridende rapporter mener jeg det er lite som illustrerer ovennevnte paradoks mer enn akkurat det. Mange håper at rettspsykatriens betydning vil endre seg for alltid, det er vel svært sannsynlig faktisk. Jeg håper ABB blir dømt som tilregnelig, om det ikke skjer tror jeg det vil ha konsekvenser for hvordan vi som nasjon fordøyer det som har skjedd. Ondskap krever mer av oss enn «sykdom».

  2. Jeg skadet en gang et muskelfeste i ene armen i en sykkelulykke. Jeg trengte fysioterapi og drev med øvelser hver dag i en periode. Når det for lengst virket sikkert at jeg ville bli helt bra igjen så ble jeg innkalt til MRI-undersøkelse av armen. Jeg hadde tenkt å si nei til dette – det virket som sløsing med ressurser – men fysioterapeuten forklarte for meg at det hadde noe med forsikringer å gjøre så da gikk jeg på undersøkelsen likevel.

    Jeg vet jeg har sagt det før men i forhold til dette så synes jeg det er veldig rart at vi ikke har kommet lenger når det gjelder å studere hva som feiler hjernene til personer med psykiske forstyrrelser – vi kan visst ikke en gang rutineundersøke de som er svært syke. Men jeg tror jeg har sett at det jobbes med saken. Kanskje noen kan gi dem litt mer penger etter dette?

  3. Jeg synes å huske at Huseby og Sørheim ønsket å undersøke hodet til Breivik med MRI, em det ville ikke Breivik. Men da var det vel snakk om å undersøke for eventuelle hjerneskader.

    Men nå begynner det å komme metoder for å undersøke hjerneaktivitet, og i alle fall finne ut hvor i hjernen det det foregår aktivitet, men kanskje ikke hva slags aktivitet. Og her i landet er det gjort undersøkelser av hvor i hjernen det foregår aktivitet når man praktiserer Acem.meditasjon, og det er forskjellig fra hva som foregåe når man bare hviler. Men det det er nok en stund til man kan kartlegge hjerneaktivteten så detaljert at man bruke det i psykiatrisk diagnose og behandling.

  4. Det jeg så i avisen var at man på gruppebasis har funnet forskjeller i størrelse på et område i hjernen hos schizofrene/ikke-schizofrene. Det virket som det kanskje ikke var så lett å bruke denne metoden for å finne ut om ett enkeltmenneske er schizofren eller ikke, mulig det var derfor Breivik sa nei. Men psykoser bør ha noe med hjerneaktivitetsendringer å gjøre, hvis noen bare klarer å finne ut hvilke typer endringer som er karakteristiske nok for å skille psykotiske fra ikke-psykotiske. Kanskje man kan finne spesielle typer oppgaver som trigger andre responsmønstere i hjernen hos psykotiske enn friske. I Breiviks tilfelle så ble han tatt så på fersk gjerning at hvis noen hadde hatt en slik test så ville det ha vært mulig å sende ham rett til testing for å kunne avgjøre om han er strafferettslig tilregnelig eller ei.

  5. Det ville jo vært kjempefint om man fant en 100% sikker måte å undersøke en persons mentale tilstand på, helst før det skjedde noe galt. Da kunne man jo teste alle barn ved en viss alder og finne ut hvem som kom til å bli forbrytere, og sette inn tiltak for å forhindre det. Men denne ekstremvarianten av «Storebror ser deg» hører hjemme i science fiction-litteraturen, og bør nok forbli der.

    Når det gjelder spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet er det et juridisk begrep, men hvor retten ber psykiatere om råd. Men det litt spesielle i Norge er at politikerne har vedtatt en straffelov som sier at hvis en person var psykotisk i gjerningsøyeblikket kan han/hun ikke straffes. Det betyr at den rett som får en ekspertuttalelse som sier at tiltalte var psykotisk i gjerningsøyeblikket ikke har særlig spillerom, med mindre dommerne skulle ha så stor tro på seg selv at de mener at de er bedre til å bedømme en persons psykiske tilstand enn de rettsoppnevnte psykiaterne. Så vidt jeg forstår har retten i de fleste andre land større spillerom.

    Det interessante i den foreliggende saken er at her foreligger det to ekspertuttalelser som konkluderer forskjellig på dette punktet. Så da må retten avgjøre hvem de vil tro på. Men innen man kommer dit, skal de sakkyndige i vitneboksen, og både de og dommerne har da hatt tid på å observere tiltaltes opptreden i retten. Samtidig må man være klar over at det er tiltaltes mentale tilstand for nesten ett år siden som er avgjørende for tilregneligheten, ikke tilstanden i dag.

    Hverken psykiatri eller jus er eksakte vitenskaper. Det er som en erfaren dommer sa en gang:
    «I svært mange saker blir det til slutt et spørsmål om hvem man velger å tro på.»

  6. Det kan jo ha sine sider å utvikle den typen teknikk jeg beskriver, og det kan jo sikkert også være at det finnes en masse tilstander som ikke passer i noen bokser. Alt må brukes med forsiktighet.

    Men jeg er sikker på at en del syke som føler seg mistenkeliggjort som trygdesnyltere faktisk selv kunne ha hatt nytte av noe sånt. Det også denne typen kunnskap som kan brukes til å finne ut mer om hvilke medisiner eller andre typer behandlinger som virker best også. Vi gjør dette på alle mulige andre medisinske områder. På mange måter kan det være vel så skummelt og problematisk å ta beslutninger basert på tro. Det vet du vel, Odd?

  7. Det viktigste bør vel være å regulere hvem som har lov til å bestille en slik test og hvordan man skal gjøre alt man kan for at resultatet ikke kommer i feil hender.

    Det finnes de som mener at det er for mye medisn og nevropsykiatri allerede i dagens system og at man heller burde gå i motsatt retning. Jeg bør kanskje presisere jeg tror at det ikke er sikkert at det er noe motsetningsforhold mellom disse to alternativene – det ene kan godt vises seg å belyse det andre med tiden hvis begge to utforskes mer.

  8. …her er det visst noen som har oppfunnet noe som på pasientens vegne kan si:

    «Jeg orker virkelig ikke å bli sparket bak, jeg trenger faktisk behandling, selv om det ikke ser sånn ut, enten fordi
    A) jeg er en sånn som aldri klager, uansett hvor vondt jeg har det
    eller B) jeg er en sånn som klager så mye at dere får lyst til å gi meg en spark bak»

    http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319491

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s