Fordeler av global oppvarming

Det har i det siste i et kommentarfelt her vært gjentatte spørsmål etter positive virkninger av global oppvarming. Det har vært litt vanskelig å svare på, det har vel vært grunnen til at kommentatoren gjentatte ganger har spurt i stedet for å forsøke å finne det ut selv, men nå kommer Scientific American til hjelp. Det viser seg at det er en rekke dyrearter som kan få nytte av et varmere klima. Noen av dem er nevnt nedenfor.

Insekter: Høyere temperatur og økt karbondioksid i lufta kan også gi gunstigere forhold for insekter og øke entallet mygg. En japansk undersøkelse tyder også på at en type biller levde lenger og la flere egg når de ble foret med blad fra planter som hadde vokst i en atmosfære med forhøyet CO2-konsentrasjon.

Spekkhoggere: Et stadig økende antall spekkhoggere svømmer nordover for å jakte på hval og sel. Det reduserte isdekket gjør det vanskeligere for byttet å gjemme seg oppe på isen eller under den. Spekkhoggere har problemer med å ferdes under isen på grunn av den høye ryggfinnen, mens en del andre hvaler mangler ryggfinner og derfor lettere kan svømme under isen.

Albatross: På motsatt side av jordkloden, i Antarktis, fører klimaforandringene til kraftigere vinder, som gjør det lettere for albatrossen finne mat raskere, og dermed skaffe mer mat til kyllingene. Global oppvarming har ført til at fuglenes kroppsmasse har økt med 1 kg.

Trompetsvaner: I Arktis øker temperaturen nå omtrent dobbelt så raskt som gjennomsnittet for kloden. Siden 1995 har temperaturen nord for 60 grader nord økt med 0,8 grader C. Det har ført til at Alaskas trompetsvaner har utvidet territoriet sitt og øker i antall.

Hjortedyr og gnagere: I det nordlige USA har hvithalehjorten fått større muligheter for å finne mat, og har økt i antall. Murmeldyrene i Rocky Mountains øker også i antall, siden de nå har lengre sesong til å fete seg opp før de går i dvale.

Maneter: I havet ser det ut til at økende temperatur og surhet fører til at manetene trives bedre og øker i antall. Men dette er litt usikkert på grunn av mangel på historiske data. Det ser også ut til at en type bendelorm som lever i fisk også får bedre forhold.

Etterskrift: Mens jeg sitter og skriver dette hører jeg at Ekko på NRK P2 også har lest nyheten på Scientific American og snakker om dette.

13 thoughts on “Fordeler av global oppvarming

  1. Som kjent; ens nød, en annens brød. Hva det innebærer for økosystemer som helhet er vel en annen sak? Kanskje en søkt sammenligning da den ikke er knyttet til økologi, men dog; at ustabilitet i Midt-Østen tjener Norge ved høyere oljepriser, betyr ikke at det på noen måte veier opp for det folket i regionens lidelser.

  2. Klimaforandringene vil nok forstyre balansen i økosysteme. Og for selen som slipper å bli spist av isbjørn når isbjørnen forsvinner oppveies dén fordelen av at den blir spist av en spekkhogger i stedet. Og jeg synes det er nesten uanstendig når norske mydigheter jubler over nye oljefunn.

  3. Ang. olje: god artikkel i Aftenpostens magasin «Innsikt» nå om energietterspørsel forøvrig, men hovedsaklig India og Kina hvor 2 kullkraftverk åpnes i uken. Jeg syns fortsatt det virker som om olje og funn av olje er «the lesser of evils», da realitetene, slik jeg oppfatter dem ( og Ola Borten Moe), synes vesentlig verre. Hva tenker du, Odd, om dette?

  4. Det er opplagt at olje og gass er bedre enn kull, rett og slett fordi der er en del av energien bundet til hydrogen.
    Men dessverre er jeg pessimistisk med tanke på å få redusert utslippene av klimagasser så mye at det monner. Tall fra IEA viser at det er en nesten skremmende korrelasjon mellom energiforbruk i et land og BNP. Og antageligvis må vi regne med en betydelig økning i BNP i Kina og India i årene framover, med tilsvarende økning i energiforbruket. Og jeg kan ikke se at det er mulig å dekke dette behovet annet enn ved bruk av fossilt brensel.

    Og det som trengs for å stabilisere global temperatur på 2 grader over før-industrielt nivå er en betydelig reduksjon i utslippene, og den reduksjonen må starte nå. I stedet ser vi en stadig aksellererende økning i utslippet. Men her i landet er vi som vanlig priviligert, og de økte oljeinntektene vil nok være mer enn store nok til å dekke fremtidige flomskader og andre vær-relaterte hendelser.

  5. Du har også vært inne på at mange typer biodiesel ikke er godt utviklet ennå og som drivstoff for transportmidler har nok olje og gass fremdeles en viktig rolle et godt stykke inn i framtiden, enten vi vil det eller ei.

    Dårlig forbrenningsteknologi i u-land er fremdeles ett problem siden den gir både dårlig utnytting av brenselet og dessuten økte utslipp knyttet til ufullstendig forbrenning. Det er noe som det faktisk kunne gå an å gjøre noe med hvis rike land involverer seg. Men effekten av sånne tiltak minsker jo flere som utfører dem, og til slutt vil de også bli mest et tomt alibi for miljøengasjement.

  6. Med andre ord, Odd, slik jeg forstår deg, så er det jo faktisk en god ting når Norge finner olje. Når man har tatt de realitene du nevner innover seg, mener jeg? Alternativene er jo mye verre.

  7. Det har i alle fall den fordelen at hvis verden likevel skulle gå til Helvete så reiser vi nordmenn på første klasse. Og egentlig er det vel ikke så mye vi kan bidra med for å unngå det. Det blir lett mer store ord og fett flesk enn noe som virkelig betyr noe. Det er ikke alle tiltak som politikere og andre involverte snakker om som vil bety noe særlig, eller som enkle å få til, jfr. månelandingen på Mongstad.

    For den som er interessert i å lære litt om hva som kan ha betydning, og hva som bare er tomt prat, har jeg lyst til å henvise til boken «Sustainable Energy – without the hot air», av David JC MacKay. Da han skrev boken var han professor i fysikk ved Cambridge, nå er han Chief Scientific Advisor i det britiske Energidepartementet, ved siden av en 20% stilling ved Cambridge. Boken kan leses på nettet eller lastes ned gratis som PDF her: http://www.withouthotair.com/

  8. Jeg oppfatter det slik, realitetene tatt i betraktning, at med oljefunn så kjøper menneskeheten seg tid. Tid til forhåpenligvis å utvikle andre løsninger.

  9. Det spørs om de hjelper særlig mye. Et oljedrevet kraftverk slipper ut ca. 75% av den CO2 et kullkraftverk gjør. Et gassdrevet kraftverk kommer litt bedre ut. Det slipper ut omtrent halvparten. Og jeg er stygt redd for at selv om man erstattet alle Kinas og Indias kullkraftverk med kraftverk drevet med norsk olje vil det bare gi oss en galgenfrist på noen få år.

  10. Biler som går på strøm er bra, i alle fall til bykjøring med stadig start og stopp. Bevegelsesenergien i bilen kan puttes tilbake på batteriet ved nedbremsing, og motoren bruker ikke strøm når bilen står stille. (Det finnes jo nå også biler med forbrenningsmotor som stopper automatisk når bilen blir stående stille).

    Og en elektromotor har ikke den termodynamiske begrensningen en varmekraftmotor har, så derfor er virkningsgraden fra batteri til hjul kanskje 90%, i motsetning til en bensinmotor som typisk har 25%.

    Men et varmekraftverk har den termodynamiske begrensningen, og hvis du lader bilen din med strøm fra et varmekraftverk er ikke virkningsgraden fra det fossile brenselet til bilens hjul stort bedre enn for en bensinmotor. Det er jo også et tap av energi på veien fra kraftverket til batteriet. Det er derfor jeg flere ganger har skrevet om den tvilsomme nytten el-biler har når det gjelder å begrense klimaforandrringene, og lurt på om det ikke ville være bedre å sende strømmmen til Danmark så danskene kan putte mindre kull i sine kraftverk, og statens subsidiering av el-biler heller kunne brukes til forskning på fornybar energi. Dette er forresten ikke bare mine tanker. Financialt Times har tenk det samme, blant annet i forbindelse med at den britiske stat ville subsidiere el-biler med noe sånt som 50000 kr pr bil (jeg vet ikke om det er blitt noe av det).

    Så vidt jeg kan se har ikke MacKay i sin bok kommet inn på dette.

  11. Takk for lenken. Det som jeg skulle sagt det selv. Det spør om vi ikke like gjerne først som sist kan gå inn for en betydelig økning av innsatsen når det gjelder forskning på klimamanipulering.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s