Kosttilskudd øker faren for prostatakreft

Jeg har nådd en alder hvor jeg kan legge faren for prostatakreft til listen av bekymringer. Og et kosttilskudd som kan redusere denne faren ville være velkomment. Et tilskudd som har vært hevdet å være effektivt i denne sammenhengen er E-vitamin. I USA tar halvparten av personen over 60 år kosttilskudd som inneholder E-vitamin, mange langt større doser en anbefalt.

I en omfattende undersøkelse nylig publisert i JAMA (The Journal of the American Medical Association) er det funnet at inntak av kosttilskudd med E-vitamin gir en signifikant økning av risikoen for prostatakreft blant friske menn. Økningen er på 17%.

CONCLUSION
Extended follow-up of SELECT participants shows that healthy men with average risk of prostate cancer subjected to contemporary community standards of screening and biopsy who took a common dose and formulation of vitamin E (400 IU/d) have a significantly increased risk of prostate cancer. The observed 17% increase in prostate cancer incidence demonstrates the potential for seemingly innocuous yet biologically active substances such as vitamins to cause harm.

Og i sluttordene i konklusjonen manes det til skepsis til kosttilskudd.

The lack of benefit from dietary supplementation with vitamin E or other agents with respect to preventing common health conditions and cancers or improving overall survival, and their potential harm, underscore the need for consumers to be skeptical of health claims for unregulated over-the-counter products in the absence of strong evidence of benefit demonstrated in clinical trials.

Det er kanskje bedre å spise sunt og variert enn å bruke tusenvis av kroner på kosttilskudd som i beste fall har en tvilsom positiv virkning, i verste fall kan være skadelig.

8 thoughts on “Kosttilskudd øker faren for prostatakreft

  1. Bi litt med den avgjørelsen om å slutte med å tilføre ekstra vitamin-E.

    Det har lenge vært kjennt at vitamin E både kan forebygge (reduce risk) og påvirke den negative utviklingen når man har fått Alzheimer.

    Så derfor er det vel viktig å tenke etter om du har en økt risiko for Alzheimer før du slutter.

    Mat med vitamin E er f.eks. mandler, solsikkeolje og brokkoli, men jeg ser du tar kosttilskudd. Skriv hva du beslutter da det ser ut som du gjør grundige søk.

  2. Jeg har aldri tatt kosttilskudd, og ser heller ingen grunn til å gjøre det. Men jeg kjenner folk som bruker opptil 1000 kr i måneden på kosttilskudd, uten at det ser ut til at det hjelper for hva det nå måtte være som er grunnen til at de tar det.

    Jeg er klar over at det er ting som kan tyde på at E-vitamin hjelper mot Alzheimer, men det er ikke noe som bekymrer meg noe særlig, i alle fall ikke nok til at jeg vil begynne å ta tilskudd. Jeg har ikke hatt en eneste sleknting som har fått demens, med unntak av et par onkler som fikk noe sånt de siste månedene av deres 90-årige liv.

    Det finnes også andre undersøkelser som tyder på at kosttilskudd i beste fall er virkningsløst. Jeg hadde tenkt å skrive noe om det, men kom ikke så langt. Men en omtale finner du her:

    http://www.nytimes.com/2011/10/11/health/research/11prevention.html?_r=1&nl=health&emc=healthupdateema6

    Og publikasjonen (sammendrag) finner du her:
    http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/short/171/18/1625

    Hele artikkelen er også tilgjenglig her:
    http://archinte.ama-assn.org/cgi/reprint/171/18/1625

  3. Det er helt i orden at du fraråder folk å kaste bort tusenvis av kroner på dyre og vanligvis udokumenterte helsekostprodukter.

    Når det gjelder epidemiologi i alminnelighet og i studier som anvender «selv reporting» i særdeleshet, bør en vise minst en størrelsesorden (sic) større edruelighet.

    Her er en grei tommelfingerregel for mål for effekter hvor du kan begynne å vurdere realitetene i funnene:

    1) Post hoc studier med god/overbevisende kontroll for preseleksjon/bias, hvor forskeren har målt stimulus: 100% ( Altså DOBLING ! av prevalens/insidens i forhold til kontroll)

    2) Post hoc studier med brukbar kontroll av preseleksjon/bias, med egenrapportering av stimulus: 150% (TREDOBLING ! av prevalens /insidens i forhold til kontroll

    At noen tyner en signifikanstest og har funnet 17% øking i en epidemiologisk studie er vanligvis ikke verd papiret det er skrevet på. Det er dessverre ALT for mye av slikt søl i medisinske publikasjoner.

    For ordens skyld, det betyr på ingen måte at situasjonen er noe bedre «i det alternative», – tvert i mot. Der er svindel stort sett satt i system. … Eller en gir blaffen i alle brysomme formaliteter (og realiteter) og kolporterer anekdotisk informasjon hemningsløst.

    Cassanders
    In Cod we trust

  4. Nå var hovedpoenget mitt med å skrive om denne undersøkelsen å mane til tilbakeholdenhet med å bruke kosttilskudd. Ikke så mye fordi det kan være skadelig, men mer fordi det er bortkastet. Her er jeg fristet til å nevne hva professor i medisin ved NTNU, Vibeke Videm, skriver i sin bok Verdt å vite om vegetarmat: «Forutsatt at man ikke har en diett som gir underskudd på nødvendige vitaminer eller mineraler, finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon som tilsier omfattende bruk av kosttilskudd. Tilskudd «for sikkerhets skyld» anbefales ikke

    Jeg forstår ikke helt hvorfor du trekker fram selvrapportering i denne sammenhengen. Så vidt jeg kan se er det ikke noe element av selvrapportering i denne undersøkelsen. Deltagerne (35000 menn som ikke hadde noen indikasjoner på prostatakreft) ble etter vanlige prinsipper randomisert i fire grupper, som fikk henholdsvis tabletter med placebo, vitamin E (400 IU/d), selén, eller sélen+vitamin E. Og de ble undersøkt hver 6. måned for å se sjekke om det var noen forandringer. Undersøkelsen ble startet i 2001, men tilskuddet av vitamin E og/eller selén ble stoppet i 2008 da det ble bekymring for en ikke-signifikant økning av prostatakreft hos de som hadde fått E-vitamin. Deltagerne ble imidlertid fortsatt fulgt opp fram til sommeren 2011, og da hadde det kommet til flere tilfeller av prostatakreft, slik at det ut fra vanlige statistiske metoder kunne sies at forskjellen mellom de som hadde tatt placebo og de som hadde tatt E-vitamin var signifikant. Derimot var det ingen forskjell mellom forekomsten av prostatakreft hos de som hadde tatt tablettene som inneholdt både selén og E-vitamin og kontrollgruppen.

    Dine innvendinger mot selvrapportering kan derimot være relevante i forbindelse med den andre undersøkelsen jeg henviser til i den forrige kommentaren min.

  5. Nå har jeg lest publikasjonene på linkene du ga og det er jo solide vitenskapelige artikler. Slike studier kommer det nok mere av etterhvert og da blir det lettere og velge fornuftig- bortsett fra at verden vil bedras.

  6. Jeg abonnerer på bladet «Vi over 60», og der pleier det å følge med reklamemateriell for kosttilskudd som du kan abonnere på, og som markedsføres på en slik måte at det virker som det er nesten uansvarlig ikke å bruke det. Og typisk har man der med navngitte personer som forteller hvordan tilskuddet har ført til at de er blitt kvitt både høyt blodtrykk, høyt kolesterol, smerter og benskjørhet – alt av samme preparat.

    Den brosjyren jeg sitter med foran meg nå forteller at preparatet (i dette tilfellet K2) også forhindrer kalsium i å sette seg i arterieveggene. Jeg trodde at når arterier tettet seg var det fettavleiringer i åreveggene, men i gamle dager ble jo dette kalt åreforklakning. Den som har laget brosyren har kanskje derfor trodd at det var kalkavleiringer som var årsak til aterosklerose, og vedkommende visste vel at kalk inneholder kalsium. Det virker ikke helt troverdig for meg.

    Men det er altså et tilbud om å prøve det i «…hele 3 måneder til halv pris: kun kr 198,- +39,50 i porto og ekspedisjon». Men kapslene er i alle fall 100% økologiske og vegatabilske og K2 vitaminet i dem «består av 100%MenaQ7 som har opptil 10 ganger større effekt enn konkurrerende syntetiske former for K2 vitamin». Så da må det jo være bra!!

  7. @O. Busmundsrud
    Jeg sjekket den andre artikkelen du lenket til. Der er selvrapportering av kosttilskudd eksplistt angitt (det skulle bare mangle) i «materiale og metoder».

    Cassanders
    In Cod we trust

  8. Ser at du også nevner dette.
    Jeg nevnte dette fordi det er et svært utbredt og underkommunisert problem ved post-hoc epidemiologiske studier.
    F. eks Bignell og Goldarcre har gode blogger om «Sloppy research» -ikke minst sloppy epidemiologi.

    Cassanders

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s