Sommerens flom bare en forsmak

Sommerens flom var kanskje bare en forsmak. (Foto: Odd Busmundrud)

I dag legger IPCC fram en ny rapport om klimaforandringer og vær. Og konklusjonen etter at alle tilgjengelige data er gransket, er at klimaforandringene vil føre til mer ekstremt vær. Dyadebloggen har tidligere skrevet om dette, blant annet her.

Været er usikkert
Alle vet at været er usikkert og uforutsigbart – derfor er også klimaforskere forsiktige med å si at ekstreme værhendelser skyldes global oppvarming. Som Pål Prestrud skriver i tidsskriftet Klima:

Ekstremvær er per definisjon noe som ikke skjer ofte. Å måle en eventuell økning må derfor skje over en viss tid. Dessuten mangler en ofte tidsserier å sammenligne med. Hyppigheten av hetebølger synes å øke – her har vi gode måleserier tilbake i tid. Hyppigheten av intense nedbørtilfeller øker også – men kun i områder som allerede har mye nedbør. Når det gjelder flommer globalt sett, er usikkerheten stor, fordi registreringene av flommer ikke har vært systematiske. Antall orkaner synes ikke å øke, bortsett fra de sterkeste. Men igjen er anslagene usikre, fordi orkaner som ikke treffer land, var vanskelige å registrere før satellittovervåking kom på plass for 30–40 år siden.

Men det ser ut til at stadig flere heller til den oppfatningen at global oppvarming fører til mer ekstremvær, og at dette er menneskeskapt. Det kunne være fristende å si at den ekstreme nedbøren vi så enkelte steder her i landet i sommer har sammenheng med dette, og at flommene i Pakistan, India og Thailand de siste to årene også skyldes dette. For det er å vente at når energien i hav og atmosfære øker, blir luftstrømmene voldsommere. Dessuten vil temperaturøkningen føre til større fordampning av vann, og det som går opp kommer ned igjen, så her må en regne med både kraftigere stormer, og mer nedbør. Og fordi luftstrømmene forandres , vil også nedbørsmønsteret forandres, det kan bli tørrere noen steder og våtere andre steder.

Som millioner av atombomber
Været på kloden drives av energi fra sola. Uten denne energien ville vår klode vært en død planet, uten vind og havstrømmer. Global temperatur er et mål for den energien i atmosfære og hav som driver været. Jo høyere temperatur,  jo kraftigere strømninger, og det er det vi mener med vær. Noen ganger kan man få inntrykk av at ikke alle er klar over at temperatur er et mål for energi.

Men sammenhengen er enkel. Når et stoff, gass, væske eller fast stoff, tilføres energi, øker temperaturen med energien dividert med varmekapasiteten. Varmekapasiteten er et mål for evnen til å lagre energi i form av temperaturøkning. Og for atmosfærens del, har temperaturen økt med i gjennomsnitt 0, 016 grader i året siden 1970. Det virker kanskje ikke som mye, men det tilsvarer en energi lik omtrent 1,3 millioner atombomber av Hiroshima-størrelse hver år. Dette er bare energiøkningen i atmosfæren. I tillegg kommer økt energi i havet, som har atskillig høyere varmekapasitet enn atmosfæren.

Kanskje for sent å hindre
Dersom det er slik at været vi har sett i det siste har sammenheng med global temperaturøkning, kan det være for sent å reversere dette. Selv om man skulle klare å redusere utslippene av drivhusgasser vesentlig, vil det ta lang tid å redusere innholdet i atmosfæren, så solen vil fortsatt pumpe mer energi inn i atmosfæren enn det som stråler ut i mange år framover. Det er som når en kjele holder på å koke over. Det hjelper ikke bare å slå av kokeplata (i alle fall hvis det er en gammeldags støpejernplate). Restvarmen i plata får kjelen til å fortsette å koke. Det eneste som hjelper er å trekke kjelen til side. I klimasammenheng tilsvarer det å gripe inn med kunstige midler for å redusere CO2 eller reflektere mer solstråling tilbake til verdensrommet. Det er derfor klimafixing (geoengineering) nå diskuteres seriøst. Alternativet er å forberede seg på å motvirke skadene som følger av mer storm, regn, eller tørke.

For oss i Norge har dette kanskje ikke så stor betydning. Riktignok  har regjeringen vært nødt til å bevilge en kvart milliard kroner til reparasjon av sommerens flomskader på veier og jernbaner, men sammenlignet med hva vi tjener på å eksportere CO2 i form av gass og olje er dette småpenger. Og vi har et samfunn med en fungerende infrastruktur som kan ta seg av fremtidige skader. Da er befolkningen i fattige land i Asia og Afrika atskillig mer utsatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s