Gikk de ikke så fort likevel?

Naturlig nok har sensasjonen fra CERN skapt febrilsk aktivitet blant fysikere med interesse for grunnleggende fysikk. Selv om målingene ser ut til å være gjort med imponerende nøyaktighet og maksimal kvalitetssikring, er det flere som tviler på riktigheten, og peker på mulige feilkilder

En mulig feilkilde er måling av avstanden mellom kilde og detektor. En feil på 20 meter i den målte avstanden på 730 km ville forklare at den målte hastigheten er større enn lyshastigheten. En annen mulig feilkilde er synkroniseringen av klokkene i CERN, hvor nøytrinoene ble produsert, og Grand Sasso der ankomsttiden ble målt.

Nå har de to fysikerne Andrew Cohen and Sheldon Glashow (nobelprisvinner 1979)  ved Boston University ut fra grunnleggende fysiske prinsipper beregnet at hvis nøytrinoene beveget seg med en hastighet større enn lyset ville de miste så mye energi på veien at de ville hatt lavere energi når de kom fram enn den som ble målt. Energitapet skyldes at nøytrinoene ville produsere en sjokkbølge av elektroner og positroner, omtrent som et overlydsfly som etterlater seg en sjokkbølge. Det gjenstår tydeligvis en del arbeid her.

Teorier kan aldri bevises
Det later til at mange teoretiske fysikere er skeptiske til nøytrinoer med overlyshastighet, samtidig som de ser med skrekkblandet fryd fram til hvilke konsekvenser dette ville ha for vår forståelse av universet. Og det er viktig å være klar over at ingen teori er «riktig» i absolutt forstand. Det er umulig å «bevise» at en teori er allment riktig, det er faktisk ikke noe som heter «vitenskapelig bevist». En teori kan bare motbevises, men jo flere mislykkede forsøk som er gjort på å motbevise den, jo større troverdighet har den. Og selv om man skulle lykkes å finne ett tilfelle der den ikke stemmer, er den fortsatt brukbar til å forklare de fenomener hvor den stemmer med observasjoner. Og når det gjelder relativitetsteorien har den fram til nå vært i overensstemmelse med alle observasjoner som er gjort.

Djevelens advokater er nyttige
At noen er skeptiske til et slikt epokegjørende funn og tar på seg rollen som djevelens advokat er rett og riktig, og er en del av kvalitetssikringen av forskning. Det er nok av tilfeller hvor tilsynelatende epokegjørende oppdagelser senere har vist seg å ha andre forklaringer, slik som historien om polyvann på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Da oppdaget en russisk forsker at vann kunne ha en polymérform med helt andre egenskaper enn vanlig vann. Det kom hundrevis av artikler om det, og noen advarte om at det var livsfarlig. Dersom det unnslapp fra laboratoriene kunne det spre seg og få alt vann på jorden til å stivne. Til slutt viste det seg at det hele skyldtes forurensninger og dårlig kontrollerte forsøk. En annen historie er historien om kald fusjon, som ville løse verdens energibehov. Dette ble publisert på en pressekonferanse i 1989 uten vanlig vitenskapelig kvalitetssikring. Og det er fortsatt noen som driver på med det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s