Asfaltjogging

Jeg jogger fortsatt, selv om jeg nok ikke lenger er i form til å løpe maraton, som på bildet til høyre. Og det foregår som regel på asfalt, det er faktisk det det er på fortauet og gangveiene rundt der jeg bor. Derfor får jeg rett som det er høre at
“det er hardt for føttene å løpe på asfalt – kan det være bra?”
Selv har jeg ikke merket noe som kan tyde på det, men det er jo en vedtatt sannhet at det er mye sunnere å jogge på et mykt underlag.
New York Times kan fortelle at en annen som stiller spørsmål ved denne vedtatte sannheten er idretssfysiologen Hirofumi Tanaka ved University of Texas.
Avisen forteller at:

He was recovering from a knee injury, and an orthopedist told him to stay away from hard surfaces, like asphalt roads, and run instead on softer surfaces, like grass or dirt. So he ran on a dirt path runners had beaten into the grass along an asphalt bike path.
The result? “I twisted my ankle and aggravated my injury while running on the softer and irregular surface,” he said.

Dr. Tanaka begynte å undersøke dette nærmere, og han kunne ikke finne noe vitenskapelig grunnlag for at det er bedre å løpe på et mykt underlag, og heller ikke andre eksperter han spurte kunne finne noen slike data. Og hans konklusjon var at:

In fact, it makes just as much sense to reason that runners are more likely to get injured on soft surfaces, which often are irregular, than on smooth, hard ones.

Dette fikk forsknings-journalisten Gina Kolata, selv en jogger, til å undres på om det er noen god grunn til at mange joggere mener at et mykt underlag er skånsommere for føttene. Eller er dette er et eksempel på en vanlig feil vi alle gjør, når vi stoler på noe som virker fornuftig uten å stille spørsmål?

Derfor intervjuet hun andre eksperter, og det viser seg ingen egentlig kan vise til vitenskapelige undersøkelser som besvarer spørsmålet om man er mer utsatt for skader ved jogging på hardt underlag.  Derimot tyder en rekke undersøkelser på at kroppen tilpasser seg underlaget og gjør seg mindre stiv når man løper på et hardt underlag, og på den måten reduserer de kreftene kroppen utsettes for.
Ekspertenes konklusjon var:

But with no evidence that softer surfaces prevent injuries, there is no reason to run on softer ground unless you like to.

Egen erfaring
Min egen erfaring er slik at jeg ikke ser noen grunn til ikke å løpe på asfalt. Derimot liker jeg ikke å løpe på brostein, ikke fordi den er hardere, men fordi den er ujevnere.

Jeg har stort sett vært forskånet for skader, inntil for fire år siden, da jeg plutselig fikk sterke smerter i den ene ankelen under løping i en løype på vekslende underlag. Dette ga seg ikke, og etter en grundig undersøkelse ble det fastslått at jeg måtte ha en operasjon med påfølgende tre måneder i gips eller med en stiv spesialstøvel.
“Heldigvis” viste det seg at ventetiden på operasjon var over et år, og i mellomtiden fortsatte jeg å gå turer, og syntes etter hvert at foten ble bedre når den ble brukt mye. Så forsøkte jeg å løpe litt, og økte på. Da jeg fortalte dette til andre fikk jeg alltid høre at:
“Du må i alle fall ikke løpe på asfalt.”
Men for meg var det umulig å løpe på annet enn slett underlag. Ujevnt eller mykt underlag ga smertefulle sidebevegelser i foten. Og resultatet var at da jeg fikk innkalling til operasjon var foten blitt så bra at jeg ba om å få utsatt operasjonen, og de siste to årene har jeg ikke merket noen ting. Men fram til jeg leste artikkelen i New York Times har jeg hatt litt dårlig samvittighet for at jeg stort sett løper på asfalt. Det har jeg ikke nå lenger.

4 thoughts on “Asfaltjogging

  1. Er det ikke knærne som blir mye belastet på asfalt? Jeg kjenner folk som har fått vite at de har belastningsskader fordi de har trent på asfalt.

    En fordel med å løpe på asfalt når man bor i en by er at dørstøkkmilen for å komme seg ut blir så mye kortere – man må dra så langt for å finne et annet underlag…… Så man kanskje klarer å trene mer da?

  2. Det var det som var innledningen til artikkelen i NYT. At en person hadde fått en kneskade og ortopeden trodde at den skyldtes løping på hardt underlag. Men så ble det verre da han løp på mykt underlag, og da begynte han å lure og undersøke hva man egentlig visste. Og det kan virke som man tror mer enn man vet.

    Men jeg har ikke noe annet grunnlag enn mine egne erfaringer for å tro eller mene noe som helst. Den skaden jeg nevner og som på mirakuløst vist kurerte seg selv var i foten. MR-bildene som ble tatt viste at en sene hadde røket, og beskjeden fra spesialisten var at dette måtte opereres hvis jeg skulle ha håp om å kunne begynne å jogge igjen. Men så med forsiktig opptrening, med gange og løping stort sett på asfalt, ble det bra av seg selv.

    Kanskje det er noe i det en erfaren patolog jeg kjenner sa en gang, at de fleste plager forsvinner av seg selv – hvis du ikke dør av dem først

  3. Med tendens til å få beinhinnebetennelser gjør asfalt fort vondt verre, tross gode sko, mens mykt underlag stor sett går bra. Tråkket over har jeg derimot aldri gjort på asfalt, flere ganger i skogen. Interessant det du skriver.

  4. Det er sikkert individuelle forskjeller her, og et mykt underlag gir nok bedre støtdemping.

    Men for å få flere kommentarer enn det som er vanlig her på Dyabloggen startet jeg en diskusjonstråd på VGDebatt (VGD.no) med en kortversjon av blogginlegget mitt. og det interessante var at av 6 kommentarer var det 5 som syntes det var greit med asfaltløping, og den ene som hadde dårlige erfaringer hadde løpt med militære martsstøvler!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s