Miljømoral – bare for tapere?

Frp’s Sylvi Listhaug ler av klimahysteriet og kjører 2003-modell Ford Expedition.

De rødgrønnes klimapolitikk er en dekkoperasjon. — Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter, sier Listhaug til VG

Andre er ikke helt enige i dette. AUF-leder Eskil Pedersen

er helt forferdet over uttalelsene hennes. Hun tråkker på alle mennesker i fattige land som mister levebrødet sitt på grunn av klimaendringene som er i gang. Dessverre føyer de seg inn i rekken av håpløse miljøsynspunkt i Frp,

og  sier Arbeiderpartiets ungdomsfylking gjerne tar regningen dersom Listhaug vil ta opp naturfag som privatist.

Fremskrittspartiet er ikke alene om å mene at de som forsøker å bekjempe klimaendringene er svindlere. Den amerikanske kongressrepresentanten Blaine Luetkemeyer sa i en pressemelding i februar om FNs klimapanel at:

IPCC «is an entity that is fraught with waste and fraud, and engaged in dubious science, which is the last thing hard-working American taxpayers should be paying for. «

Under arbeidet med USA’s statsbudsjett for 2011 klarte han nesten å få med et lovtillegg som ville forby USA å bidra til IPCC, og han og hans politiske meningsfeller vil nok forsøke igjen ved neste korsvei

Psykologi og moral
Siste nummer (2011/01) av tidsskriftet Dyade tar opp hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe med de klimaendringene et flertall av seriøse klimaforskere er enige om er på vei. Her drøftes både psykologiske og moralske spørsmål som har betydning for vår vilje og evne til å gjøre noe.

  • Klimaendringene vil først og fremst få følger for de som kommer etter oss. Skylder vi egentlig fremtidige generasjoner noe?
  • Klimaendringene skjer langsomt. Er det mulig å fatte langsomme forandringer før det er for sent å gjøre noe?
  • Skal vi motvirke klimaendringene må vi gi avkall på noe av vår velstandsvekst. Det forutsetter at andre ikke grafser til seg enda mer. Da blir de som prøver å leve moralsk taperne.

Kanskje det egentlig ikke finnes noe håp om å stanse klimaforandringene. Kanskje er det allerede kommet for langt. I alle fall blir muligheten for klimafixing stadig mer seriøst diskutert.

10 thoughts on “Miljømoral – bare for tapere?

  1. Slik jeg oppfatter det er det ikke noe enormt behov for en klimadebatt. Så enkelt forklart som mulig:

    1. scenarie er at CO2-utslipp ikke skaper klimaendringer. Hvis dette scenarie stemmer er det ikke behov for en klimadebatt.

    2. scenarie er at CO2-utslipp skaper klimaendringer. Hvis dette scenariet stemmer må vi anta den kraftigste sammenhengen må være mellom mengden CO2 i atmosfæren og størrelsen på klimaendringene som skapes.

    I forhold til 2. scenarie er alle veldig glad i å tegne grafer over menneskers CO2-utslipp over tid – men det veldig få tegner grafer over er mengden CO2 i atmosfæren. Den grafen skyter oppover som en rakett.

    Faktisk så mye som en rakett at selv med en 20% eller til og med 50% (ekstremt usannsynlig) reduksjon i CO2-utslipp vil nivået om 40 år ligge ufattelig mye høyere enn i dag. La oss si at hvis nivået i dag er 400 vil ‘dramatiske kutt’ bety forskjellen mellom 10,000 og 20,000.

    Hvis vi antar at første setning i scenarie 2 stemmer betyr det med andre ord at selv med et kutt i CO2-utslipp som representerer at man innordner hele samfunnet i dag på en radikalt annerledes måte og former hele hverdagen til alle ut i fra minimering av CO2-utslipp som mål samtidig som man prøver å bevare så mye velstand som mulig vil man uansett få dramatiske klimaendringer.

    Og om klimadebatten svinger kraftigst mulig i favør menneskeskapt oppvarming og kraftig reduksjonskutt vil dermed situasjonen sannsynligvis ikke bli spesielt mye bedre om den svinger den andre veien. Selv pluss fire grader over hele kloden ville utslette store deler av verdens befolkning.

    Dermed er klimadebatten irrelevant – uansett hva som sies vil man få et liknende utfall.

    Det er klart at de som er mest for klimakutt ikke vil snakke om dette, fordi om folk vet at «det er for sent å endre noe» vil de ikke jobbe i denne retningen heller. Mobilisering og demobilisering er en kunst, og det er påfallende ofte i fortiden vi har hørt ‘_Nå_ er siste sjanse’. ‘Vi må starte _umiddelbart_ ellers er det for sent’. Da må det vel være for sent nå et par år etter, så de kan stoppe å oppfordre folk?

    Hva kan man så gjøre? Vel, det er noe som heter teknologi, og det er noe som heter at teknologien har utviklet seg ekstremt kjapt de siste par tiårene. Både horisonten for klimautslipp og fossilt brenstoff er rundt 60-100 år, og dette mener jeg er tiden menneskeheten har på seg til å utvikle teknologiske løsninger eller bli så og si utradert (og neste gang folk kryper ut av hulene om en million år har de ikke oljen å bygge opp samfunnet på). Eventuelt at scenarie 1 stemmer og vi bare har oljemangel å stri med.

    Med andre ord er det bare å lene seg tilbake og hylle naturfagene når man har sjansen, og så går det i den ene eller den andre retningen uten at man trenger å bekymre seg for mye for det.

  2. Jens Pettersen: Jeg kunne nesten være fristet til å være enig med deg i at klimadebatten er irrelevant. Men det å ikke foreta seg noe er også å ta et valg. Og hvis man tar det valget blir man før eller senere tvunget til å foreta seg noe. Dine anslag over fremtidig CO2 i atmosfæren er kanskje litt voldsomme, og det er ikke riktig at det ikke lages grafer over CO2-innholdet i atmosfæren. Se for eksempel her:
    https://dyadeblog.wordpress.com/2009/12/01/menneskeskapt-karbondioksid-klimatrusselen-del-6/

    Gunnar S: Problemet er at når noen sier noe man liker å høre er det lett for enkelte å koble ut fornuften og lytte til vedkommende. Og når vedkommende er en politiker som det går an å stemme på, stemmer man på vedkommendes parti ved neste valg.

  3. Klimaendringene er igang, de har alltid vært igang og kommer alltid til å være igang.
    Klimaeendringer har alltid drevet mennesker på vandring og vi alltid gjøre det.. Norges klimaflyktninger var utvandringen til USA, også det fattige mennesker.
    Klimaet bestemmes av solens innstråling og jordaksens helling mot solen, ingenting annet. Utslipp av mikroskopiske mengder CO2 har INGEN påvirkning på klimaet. Klimaet, været og fattigdom bestemmes IKKE av antallet CO2-atomer i atmosfæren.
    Det er forurensning og dennes negatve konsekvenser som er klodens utfordring og som må bekjempes. Vi skylder våre etterkommere et renere miljø. Det er utenfor våre evner å regulere klimaet til det «bedre», hva er bedre? Finnes det en fasit?
    Måten å få et bedre miljø på er bl.annet alternativ energi, bremse forbruksveksten, reise mindre, endre holdninger og skape fred.

    Det er veldig trist på menneskehetens vegne at politikerne innbiller oss at vi må endre klimaet for å få det til, noe som ikke er mulig. «Klimakampen» har gått så langt at den vanskelig lar seg stanse uten store politiske konsekvenser og karrierefall. Historien er full av politisk maktbruk som har vist seg å være et feilgrep, ofte med dramatiske konsekvenser for menneskeheten. Felles for disse maktgrepene er at de før eller senere har kollapset. Sylvi Listhaugs utspill er politisk ukorrekt og modig, noe det står respekt av.
    AUF-leder Eskil Pedersen’s utspill illustrerer godt et politisk motargument, hvor det spilles på dårlig samvittighet, nedsettende ordbruk og ved å blande klima og miljø. Slike argumenter virker mot sin hensikt og er et ledd i den politiske debattkneblingen.

    La oss håpe at den politiske «klimakampen» kollapser heller før enn senere til det beste for miljøet og etterslekten.

  4. Blir tyvärr ganska skrämd av den debatt om storskalig «geoengineering» som pågår. Det handlar om globala försök med jorden som påverkar all växtlighet. GW Bush talade mycket om att skicka upp rymdskärmar som skulle skugga jorden. Ett annat exempel är förslaget att pumpa upp svaveldioxid i stratosfären (den del av atmosfären som sträcker sig från cirka 10 till cirka 50 kilometers höjd). Svaveldioxiden bildar små partiklar, kallade aerosoler, som snabbt sprids och bidrar till att reflektera bort en lagom stor andel av den infallande solstrålningen.
    Diskussionerna pågår både bland seriösa klimatforskare som tror att feedback-mekanismerna är så starka att vi nått en punkt bortom återvändo. Tyvärr finns det klimatskeptiker som snackar om dessa förslag med agendan att vi inte behöver agera och minska koldioxid utsläpp etc..Tyvärr är inte klimathotet det enda hot vi står inför http://www.nature.com/news/specials/planetaryboundaries/index.html och många av de geoengineering-förslagen skapar andra obalanser:

  5. Geoengineering var temaet på en konferanse med 50 forskere ved Harvard University 8. – 9. november 2007. Emnet ble betraktet som så kontroversielt at det var lenge tvil om man i det hele tatt skulle drøfte det. Men vurderingen ble til slutt at man burde gjøre det. En grunn til at man var i tvil var at man var redd for at for mye oppmerksomhet rundt dette kunne svekke innsatsen for å redusere utslippet av drivhusgasser, ved at politikerne da kunne si at: «Vi kan jo bare spre en beskyttende sky rundt kloden i stedet for mer upopulære tiltak».

    Les hva fire fremtredende forskere som var på konferansen mener om saken.

  6. Tack Odd. Det låter som en klok inställning. Geoengeneering ger perspektiv som är skrämmande mörka och som säkerligen har många baksidor. Hoppas vi hinner genomföra rimliga åtgärder så att inte allvaret i denna diskussion blir aktuell.

  7. «et flertall av seriøse klimaforskere er enige om…»

    Ja, hva er egentlig tallene? Hvor mange «seriøse klimaforskere» er pro og hvor mange er contra? Er feks Ciceros leder en «seriøs» klimaforsker? Han er jo reveforsker, er dette mer seriøst enn å være sveiseprofessor?

    Forøvrig så trodde ikke jeg vitenskap var demokrati…

    Bjørn Lomborg er forresten er interessant kar. Han sier at IPCC har rett, vi går mot varmere tider. Hvordan så forholde seg mest rasjonelt til det.

    Men hvordan blir en varmere verden?

    Hva med det steikheite Sahara?

    «Desertification, drought, and despair—that’s what global warming has in store for much of Africa. Or so we hear.

    Emerging evidence is painting a very different scenario, one in which rising temperatures could benefit millions of Africans in the driest parts of the continent.

    Scientists are now seeing signals that the Sahara desert and surrounding regions are greening due to increasing rainfall.

    If sustained, these rains could revitalize drought-ravaged regions, reclaiming them for farming communities.

    This desert-shrinking trend is supported by climate models, which predict a return to conditions that turned the Sahara into a lush savanna some 12,000 years ago.

    Green Shoots

    The green shoots of recovery are showing up on satellite images of regions including the Sahel, a semi-desert zone bordering the Sahara to the south that stretches some 2,400 miles (3,860 kilometers).

    Images taken between 1982 and 2002 revealed extensive regreening throughout the Sahel, according to a new study in the journal Biogeosciences.

    The study suggests huge increases in vegetation in areas including central Chad and western Sudan.

    The transition may be occurring because hotter air has more capacity to hold moisture, which in turn creates more rain, said Martin Claussen of the Max Planck Institute for Meteorology in Hamburg, Germany, who was not involved in the new study.

    […]

    «The nomads there told me there was never as much rainfall as in the past few years,» Kröpelin said. «They have never seen so much grazing land.»

    «Before, there was not a single scorpion, not a single blade of grass,» he said.

    http://news.nationalgeographic.com/news/2009/07/090731-green-sahara.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s