Stråling og fornuft

Radioaktiv stråling er en del av livet, og har alltid vært det. Men hver gang det skjer noe som bringer dette inn i nyheten, oppstår det også lett forvirring og angst Det gir meg en grunn til å skrive litt om hva det dreier seg om.

Radioaktiv stråling
Med radioaktiv stråling menes det som gjerne kalles ioniserende stråling. I motsetning til stråling fra for eksempel mobiltelefoner eller mikrobølgeovner er dette stråling som er i stand til å slå løs elektroner fra atomenes elektronskall og skape ioner, altså elektrisk ladede molekyler. Den vanligste kilden er ustabile atomkjerner som spontant sende ut stråling, samtidig som det omvandles til et annet grunnstoff, som kan være stabilt, eller eventuelt sende ut ny stråling, før det til slutt ender opp som et stabilt grunnstoff.
Dette finnes overalt i naturen, medregnet i menneskekroppen. I et typisk menneske skjer dette 4-5000 ganger i sekundet. Vi sier at radioaktiviteten er 4-5000 Becquerel, som er måleenheten for radioaktivitet.

Denne strålingen utsetter både egen kropp og omgivelsene for en stråledose. Måleenheten for stråledose er Sievert, som både er en funksjon av mengden stråling, typen stråling og typen kroppsvev, og er et mål for virkningen av stråling på kroppen. Denne strålingen vil kunne bryte opp kjemiske bindinger, deriblant bindinger i arvematerialet. Men vanligvis klarer kroppen raskt å reparere disse skadene. Men blir strålingen for stor klarer ikke kroppen dette, og det oppstår strålingsskader. Sievert er en stor enhet, og det benyttes gjerne enheten millisievert (mSv), som er en tusendels Sievert

De forskjellige stråletypene er:

  • Gammastråling er elektromagnetisk stråling av samme type som røntgenstråling, bare med større evne til å bryte atombindinger. Dette er den eneste strålingen som kan trenge inn i kroppen fra en fjern kilde, (hvis vi ser bort fra nøytroner som er lite aktuelle idenne sammenhengen) og intensiteten er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden fra kilden.
  • Betastråling er elektroner med stor hastighet, men med kort rekkevidde, og kan bare trenge inn i kroppen fra partikler som er deponert på huden, eller kommet inn i kroppen.
  • Alfastråling er enda tyngre partikler. Det er kjerner av grunnstoffet helium, og har enda kortere rekkevidde enn betastråling, men kan gjøre stor skade i kroppen hvis atomer som sender ut alfapartikkler kommer inn i kroppen. En typisk alfa-emitter er americium-241, som blant annet finnes i røykvarslere
Dette er en radioaktiv kilde i entrétaket mitt

De vanligste kildene til dagliglivets stråling er naturlig forekommende radioaktive isotoper i omgivelsene, så som for eksempel radon, som er vanlig i enkelte strøk i Norge. Videre gir kosmisk stråling et bidrag. Den er avhengig av hvor høyt oppe i atmosfæren vi er. I tillegg kommer forskjellige medisinske undersøkelse.
Noen typiske stråledoser er:

  • Radioaktivitet i en banan: 0,0001 mSv
  • Sove 8 timer ved siden av et annet menneske: 0,0005 mSv
  • Røntgenundersøkelse hos tannlegen: 0,005 mSv
  • Ti timers flytur: 0,03 mSv
  • Ett års opphold i Mexico City (2300 moh): 0,8 mSv
  • Mammogram: 3 mSv
  • CT-skann av hjernen: 0,8–5 mSv
  • CT-skann av brystkassen: 6–18 mSv
  • Røntgenundersøkelse av magen: 14 mSv
  • Arbeiderne som ryddet opp etter Tsjernobylulykken: 150 mSv

Årlig stråledose i Norge fra naturlige kilder, røntgenundersøkelser og lignende er 4 mSv.

En årsdose på under 10 mSv regnes som uskadelig.
En årsdose på 1000 mSv eller mer gir alvorlige skader, over 10 000 mSv er garantert dødelig

Atomkraft eller kullkraft?
For de som nå roper opp om at det må bli slutt på atomkraft kan det være nyttig å merke seg at det årlig dør rundt 6000 mennesker bare i Kina i kullgruveulykker. Og nylig døde minst 24 personer i en kullgruveulykke i Pakistan. Energiproduksjon er ikke ufarlig.

8 thoughts on “Stråling og fornuft

  1. jeg trodde artikkelen handlet om stråling og fornuft? Jeg fant bare bare den om stråling

  2. Fornuften handler om å ha et realistisk forhold til stråling, så frykten ikke blir farligere enn det man frykter. Derfor har jeg tatt med litt om stråling man utsettes for uten å tenke over det. Vi må i alle fall unngå at frykten representerer en større helserisiko enn det man frykter. Det er velkjent at bekymringer i seg selv kan medføre stress og redusert livskvalitet. Et eksempel her er at UD oppfordrer nordmenn til å reise fra Toko samtidig som strålenivået i Oslo er dobbelt så høyt som i Tokyo.

    Og i det siste avsnittet har jeg tatt med et eksempel på det ufornuftige i frykten for kjernekraft når andre måter å produsere energi på medfører langt flere dødsfall.

  3. ….og så kunne du jo ta med at den sannsynligvis største strålekilden vi til omgås sånn til daglig (med mindre vi befinner oss i et alun-skiferområde (Grenland og Oslofeltet) er bananer🙂
    yessir’io! Årsaken er Kalium 40, og bananer er en rik kaliumkilde og hey presto……

    K 40 er også den virktigste strålekilden vi har i vår egen kropp…. Og den har vi fått helt naturlig.

    De som inbiller seg at det er helt ufarlig har både rett og feil. Rett fordi strålebelastningen er så lav at evt effekter ligger langt innenfor det våre cellulære reperasjonssystemer kan håndtere, feil hvis dere tror det er noe (helsemessig) forskjell på «naturlig» og menneskeskapt radioaktivitet.
    Selv om hendelsen vil være tragisk for noen få kan vi håpe det i det minste kommer noe positivt ut av den på sikt: Bedre modeller for Relativ Risiko ved klangtids lav-dose eksponering hos mennesker. Dagens LNT (Linear -No -Threshold) modell er så vidt jeg vet basert på data fra Hiroshima og Nagasaki og er basert på en ekstrem ekstrapolering i forhold til akutt eksponering for høye doser.

    Cassanders
    In Cod we trust

  4. De dataene som gjerne oppgis for virkningen av lave stråledoser er i alle fall basert på lineær ekstrapolasjon fra virkningen av høye doser, rett og slett fordi virkningen av lave doser er så liten at det er umulig å registrere den direkte.
    Derfor vet man ikke om det er en lineær sammenheng her. Og det er faktisk ting som tyde på at det ikke er det, men at det faktisk er en slags optimal stråledose. Blant annet er det de som mener at litt stråling hjelper kroppens immunsystem med å bekjempe de kreftcellene som stadig oppstår hos oss alle, men som blir stanset av vårt naturlige forsvar.

  5. Det er rart hvordan fornuften ikke strekker til når det gjelder radioaktivitet. Det er nok et problem atomkraft alltid kommer til å ha hengende over seg, at vanlige mennesker ikke forstår det og får mesteparten av inputen sin fra organisasjoner som for eks Bellona og fra Hollywood-filmer.

  6. Det har kanskje noe å gjøre med at det man føler at man ikke har kontroll over oppleves som ekstra farlig. Det er derfor noen ikke har betenkeligheter med å kjøre bil til flyplassen, for da føler de at de har kontroll. Men når de sitter i flyet og føler at de er overlatt til krefter de ikke har kontroll over dukker angsten opp, til tross for at all statistikk viser at det er langt farligere å kjøre bil en å reise med rutefly.
    Og når da den antatte faren er noe som ikke engang kan sanses, slik som med stråling, blir den irrasjonelle frykten ekstra sterk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s