Oljefondet en strategisk bommert

Michael Hudson har dette tankevekkende perspektivet på hvordan Norge forvalter sin tilfeldige rikdom:

[ Norge burde investere oljeformuen i] seg selv! Bygg infrastruktur, forbedre universitetene deres, bli verdensledende på teknologi og erverv dere spisskompetanse. Det vil gi dere konkurransefortrinn i fremtiden. Men i stedet for at myndighetene investerer i Elkem, lar dere Kina kjøpe deres kompetanse, sier han.

8 thoughts on “Oljefondet en strategisk bommert

  1. Dette har mange av oss ment lenge, om ikke hele oljeformuen så i alle fall en del burde investeres i infrastruktur og utdannelse/forskning slik at vi kan møte fremtiden med konkurransefortrinn og en varig ressurs, nemlig de mennesken som bor her.

  2. Jeg hørte intervjuet med Hudson på radioen, og det slo meg at han faktisk sa noe fornuftig. Jeg er ikke økonom, men det virker fornuftig å investere mer i infrastruktur, utdannelse og kunnskap innenlands. Det er tross alt noe som ikke forsvinner ved en ny finanskrise.
    Og når det gjelder det Hudson sier om det tvilsomme i å investere i fasjonable eiendommer i storbyer i utlandet kan jeg si at jeg har vært to ganger i New York i løpet av et drøyt år. Og da vi var innom forretninger der, mer for å se enn for å handle, syntes vi nesten synd på de som jobbet der. Ofte var det flere butikkansatte enn kunder i lokalene.

  3. La oss håpe at flere reagerer på magefølelsen som sier at noe i forvaltningen av oljerikdommen skurrer.

    Det er ingenting som sier at hverken 4%’en eller plasseringen er absolutt og irreversibelt.

  4. Er det en svakhet ved demokratiet vårt at man ikke evner å investere med større langsiktighet enn fire år av gangen? Langsiktige investeringer er kjedelige og upopulære blant velgerne. Kina virker på mange måter overlegen i sin fremsynthet på investeringssiden.

  5. Jeg følger ikke så nøye med på dette, men er det ikke FrP som hele tiden har ment at vi bør kaste flere penger på veier?

    Selv synes jeg vi burde handlet noen hundre tonn gull. Det gule metallet har vist seg å kunne holde på verdien over tusener av år på makeløst vis.

    Aksjer, papirpenger, obligasjoner, futures – alt sammen er noens liability og kan (og vil før eller siden) gå i null.

    Men altså ikke gull.

    Og kanskje vi skulle ha handlet eksklusiv kunst. Munck, Van Gogh og Rembrandt holder seg da bra i pris, og er flotte å se på i mellomtiden.

  6. Tror ikke gull er så sikkerstikk som du vil ha det til. Gull gir ingen direkteavkastning og man har ingen garantier for at gullprisen vil stige mer enn f.eks. aksjer. Gull har tradisjonelt vært en trygg havn i urolige tider og hører kanskje hjemme i en diversifisert portefølje, men kan tape stort mot aksjer i perioder med vekst. Tilsvarende problemstillinger har man også med kunst.

    En ting som Michael Hudson påpeker og som overrasket meg var at pensjonsfondet investerer mesteparten i europa og USA. Det er jo lett å tenke i disse tider at andre deler av verden vil ha større vekstpotensial, som f.eks. Kina.

    Men det virkelig spennende spørsmålet er jo om hva som ville skjedd dersom vi for alvor reindustrialiserte mens vi ennå har oljen og ikke venter til den tar slutt. Vi unngår kanskje Hollandsk syke, men blir det da noen som har råd til å kjøpe noe fra oss?

  7. Ideelt sett kunne man ha gullstandard, vet du;) Ja, hvorfor ikke, egentlig?

    Poenget med gull er å bevare ens verdier, ikke å bli verdens største rentenist som dagens oljefond sikter mot.

    Det er ikke lite festlig at du bruker dårlig avkastning som argument mot gull all den tid at gull opplever tidenes verdistigning – samtidig som vi har da hatt massevis av økonomisk vekst de siste ti år. Har vi ikke?

    Et pågående bullmarked som har vart mer enn 10 år.

    Dow lå på ca 11 500 i 2000 og ligger på ca 12 000. Priser man inn inflasjonen her, ser man at Dow i dag er lavere priset enn i 2000.

    Gull, derimot, lå på under 300 dollar i 2000 og er i dag på 1400 dollar.

    Hadde man satset på Dow hadde man tapt penger. Og tjent store penger på gull.

    Dessuten synes jeg vi burde satset massivt på forskning (ikke kjønns»forskning»). Så kan neste generasjon arve masse kunnskap og avanserte laber heller enn masse aksjer i fjerne land.

    Da ville de blitt gitt muligheten til å forsørge seg selv heller enn å bli forsørget av resten av verden. Man skal nemlig ha sterk rygg for å takle fete tider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s