Limits to growth

var det en gangt en bok som het. En av forfatterne av denne er Jørgen Randers, nå professor ved Handelshøyskolen BI. Og i går (16. februar) innledet han, sammen med førsteamanuensis ved University of Wisconsin-Milwaukee Mark Hermanson, for tiden tilknyttet Universitetssenteret på Svalbard, på et møte i Fulbright Alumni Association om klimautfordringen.

Hermanson snakket om USA’s innsats for å begrense utslippene av drivhusgasser. USA har vært uvillig til å inngå internasjonale avtaler, selv om det skjedde en forandring da Obama ble president. Men nå, etter kongressvalget i 2010,er det vel mer tvilsomt hva som vil skje. Men enkeltstater gjør en innsats. California, som har verdens åttende største økonomi, vedtok i 2006 en lov om å begrense klimagassutslippene (AB 32).  Hermanson nevnte også at etter «Climategate» har klimaforskerne ikke vært i stand til å gjenvinne kontrollen med det vitenskapelige budskapet til publikum, men dette er overtatt av medier og informasjonsrådgivere. Men til tross for dette forkastet Californias velgere med stort flertallet et forsøk i 2010 på å stanse AB 32.

Jørgen Randers var leder for lavutslippsutvalget som utarbeidet NOU 2006:18: Et klimavennlig Norge, der det ble lagt fram beregninger som viste at:

det er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler innen 2050. Norge kan uten vesentlige forsakelser bli et klimavennlig land innen midten av dette århundret.

Randers var ikke imponert over norske myndigheters innsats siden da, og mente at det hadde vært mer skrik enn ull. Men han berømmet myndighetenes innsats på tre områder:

1 Innsats for å få til et internasjonalt system for kvotehandel
2 Innsats for å begrense avskoging
3 Innsats for å arbeide med CO2-fangst og lagring.

Men han var gitt oppgitt over debattene om oljeboring i nord. Her er mange tydeligvis mest opptatt av å få opp olja før den faller i verdi.

Dette ble fulgt opp i debatten etterpå av en amerikaner som nå hadde bodd i Norge et par år, og som undret seg over at Norge forsøkte å være flinkest i klassen når det gjaldt klimautfordringen, samtidig som vi tjener oss søkkrike på å eksportere CO2-utslipp til andre land i form av olje og gass.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s