Høyspente biler og dyre klimakvoter

Kilde: Wikipedia

Elbilder er praktiske, lettkjørte og stillegående, forurenser ikke lufta i byene, og har eksistert så lenge biler er blitt laget Bildet til høyre viser en 1908 Fritchle Victoria Phaeton. Den hadde 360 kg batteri, regenerativ bremsing og en rekkevidde på 160 km. Med andre ord, omtrent samme egenskaper som dagens sterkt markedsførte elbiler, bortsett fra en topphastighet på bare 40 km/t. Prisen var 2000 USD.

Dagen elbiler blir i mange land sterkt subsidiert ved avgiftsfritak, gratis parkering og andre fordeler, og ved direkte støtte. Drivstoffet tar du rett fra stikkontakten, og slipper å betale avgifter. Og med tanke på global oppvarming og CO2-utslipp synes dette fornuftig. For elbiler slipper jo ikke ut noe CO2 – eller gjør de? For strømmen de lades med kommer jo fra et sted, og i de fleste tilfeller (globalt sett) kommer den fra et kraftverk drevet med fossilt brensel. Og det slipper ut CO2 i varierende grad. Kullkraftverk er verst, gasskraftverk er best. Kjernekraftverk slipper ikke ut CO2.

The Economist reiser derfor tvil om støtten til innføring av elbiler er fornuftig bruk av offentlige midler. Med den profilen elektrisitetsproduksjonen i Storbritannia har vil en elektrisk bil slippe ut 20% mindre CO2 enn en bensindrevet bil. Og med den nåværende måten å produsere strøm på i Storbritannia vil en total utskifting av landets bilpark med subsidierte elektriske biler koste skattebetalerne 150 milliarder pund og redusere landets totale CO2-utslipp med 2%. For de samme pengene kan man erstatte alle landets kraftverk med solceller og redusere det totale CO2-utslippet med en tredel.

According to Richard Pike, chief executive of the Royal Society of Chemistry, replacing all of Britain’s cars with subsidised electric cars would cost the taxpayer £150 billion and, with Britain’s current fuel mix, cut CO2 emissions from cars by about 2%. For the same money, Britain could replace its entire power-generation stock with solar cells and cut its emissions by a third.

Noen vi sikkert nå si at i Norge er i alle fall elbiler utslippsfrie. Det hadde vært riktig hvis Norge hadde vært energimessig isolert fra verden. Men det er vi ikke, akkurat nå driver vi og importerer dyr kraft  fra utlandet, og den er ikke utslippsfri. Strøm til å lade elbiler i Norge kunne i stedet vært brukt til å redusere produksjonen av kullkraft i Danmark. Og kullkraftproduksjon har så høye utslipp at en elbil ladet med den slipper ut mer CO2 enn en bensinbil. Her må vi huske at klimaproblematikken er global.

Dyre CO2-kvoter

Det er ikke bare i Storbritannia staten støtter elbilkjøpere økonomisk. Her i landet er elbiler fritatt for både engangsavgift og moms. For en Think City 4-seter med en listepris på 244000 kr utgjør fritaket for MVA alene 61000 kr, altså mer enn elbiler subsidieres med i Storbritannia. I tillegg kommer fritaket for engangsavgift, som for en tilsvarende vanlig liten bil utgjør minst 24000 kr (Hyundai i10, forhandlerens tall). Til sammen utgjør altså statsstøtten i dette tilfellet omtrent 85 000 kr. Det kan jo være interessant å se hvor mye CO2-reduksjon man får for denne prisen, så la oss sette opp et enkelt regnestykke:

La oss anta at bilen typisk vil kjøre 200 000 km i løpet av sin levetid. En tilsvarende liten bensinbil slipper ut omtrent 100 g CO2 pr km, så den vil da slippe ut 20 tonn CO2 i løpet av sin levetid. Så hvis man kjøper argumentet om at elbiler i Norge er utslippsfrie, vil disse 80 000 kronene gi en utslippsreduksjon på 20 tonn, til en pris av 4000 kr pr tonn. Prisen på de CO2-kvoter Norge kan kjøpe internasjonalt er nå ca 15 euro, (120 kr) pr tonn. For de avgiftene staten gir slipp på for hver elbil av denne typen kunne man altså kjøpt 667 CO2-kvoter.
Norge skal hvert år framover kjøpe 3,3 millioner tonn CO2-kvoter. Prisen på dette er det samme som man taper ved avgiftsfritaket på 5000 biler av denne typen (eller omtrent 10 000 av den enda mindre 3-seteren Buddy).

Hvis det er så at man ønsker å gjøre en innsats for å redusere for å redusere landets CO2-utslipp synes det å være nokså dårlig pengebruk å gi avgiftsfritak for elbiler. I stedet burde man avgiftsbelegge elbiler som andre biler, og heller øremerke disse inntektene til å kjøpe CO2-kvoter for å støtte miljøtiltak i land hvor man får mer for pengene enn her.

Dessuten ville da kjøperne av elbiler få enda bedre samvittighet enn i dag, siden de bidrar til å redusere CO2-utslippene med nesten 700 tonn hver gang de bytter bil. Og de ville fortsatt ha fordeler som billig drivstoff, en årsavgift bare 395 kr, (for andre personbiler er den 2840 kr), gratis parkering og bompasseringer, og anledning til å kjøre i kollektivfeltet. Og siden det totalt ble kjøpt nesten 128 000 biler totalt her i landet i 2010, ville det bety at hvis 4% av disse var elbiler, ville avgiftene på disse dekke Norges kvotekjøp.

10 thoughts on “Høyspente biler og dyre klimakvoter

  1. «Elbilder er praktiske, lettkjørte og stillegående, forurenser ikke lufta i byene, og har eksistert så lenge biler er blitt laget.» Så sant så sant, men de første el-bilene ble ikke laget for å redde klimaet, men av forannevnte praktiske grunn. Derfor er el-biler velkomne også idag. Men el-biler fungerer dårlig når det kaldt, de vil dermed stå parkert halve året.
    Dagens klimahysteri, CO2 spøkelse og avlats- og svindelbrevet CO2kvoter, bør snart ha sunket inn hos de fleste som en massiv politisk bløff. Ihvertfall for de som interesserer seg for saken og evner å søke informasjon på egenhånd. Klima-saken er unntatt demokratisk ytringsfrihet.
    At utslipp av CO2 skulle endre klimaet til det verre er, for de fleste som er interessert i vitenskap, avlivet som en politisk myte. Et ledd i Erik Solheims «nye verdensorden» og «Det farligste poitiske eksperiment siden kommunismen». (Vaclav Havel, president i Tsjekkia)
    Fakta er at verden blir kaldere, av helt naturlige årsaker, og at menneskets utslipp av CO2, aldri har hatt og vil aldri ha noen effekt på det globale klimaet.
    En annen historie er at mennesket forurenser, CO2 utslipp har blitt et politisk alibi og blandes ukritisk sammen med forurensing. Det er ikke CO2 som forurenser byene, men NOX, svevestøv og andre partikler. Verden går videre, bare ikke i Norge. Her skal det begrenses og avgiftsbelegges for å endre folks vaner. Istedet for å stimulere til vekst som i andre land. I Kina skal det i 2011 selges 20 mill. nye biler til halve prisen av i Norge. De skal kjøre på nye motorveier som bygges ut i ekspressfart.
    Det er både tragisk og flaut å kjøre E6 nordover fra Oslo en fredag. Det bygges endelig ny vei, men den er 20 år for sent ute og det tar alt for lang tid. Det er tragisk at minilandet Norge skal forsøke å «redde» verden representert med et mikroparti under sperregrensen. Mens andre land nekter å la seg diktere fordi de ser på utvikling som den rette vei. Det offisielle India taler IPCC midt imot og FN’s generalsekretær Ban Ki Moon fraviker klima som hovedsak og snakker nå om «grønn teknologi»
    til det beste for miljøet. Disse sakene kommer ikke frem i norsk media, vi skal «skånes» for virkeligheten slik at holdninger som beskrevet i bloggen skal få regjere uforstyrret. Norge trenger mye bedre veier og billigere biler, både innkjøp og drift. Gjerne el-biler i byene og bedre tog mellom byene for framskritt og et bedre miljø, som i andre land. PS. Hvor kommer el-bil strømmen fra? Jo fra kull- og gasskraftverk. På tide å se realismen i øynene og bevege oss fremover sammen med resten av verden?

  2. Du ser på dette fra feil vinkel. Elbiler er fremtiden uansett hvis biler skal ha noen fremtid. Oljeproduksjonen er i ferd med å stagnere og vil snart begynne en irreversibel nedgang.

    http://cornucopianorge.blogspot.com/2011/04/peak-oil-et-begrep-som-snart-blir.html

    Ja, hvis elektrisiteten kommer fra fossile brennstoff så er effekten liten, men det betyr ikke at vi ikke må forandre bilparken til en elektrisk en. Det betyr at vi må også forandre elproduksjonen til en uten CO2-utslipp. Det er ikke akkurat hokuspokus, men det er hekt kritisk at vi får det til.

    Kull vil ikke vare særlig lenge det heller hvis den økonomiske veksten fortsetter.

    http://cornucopianorge.blogspot.com/2011/04/to-minutter-til-midnatt-vekstsamfunnet.html

  3. Hovedpoenget mitt er at man må sette inn tiltak der de har størst virkning. Og virkningen av å subsidiere elbiler er pr. i dag null. Derfor får man mye mer igjen for å bruke disse pengene til å utvikle fornybar energi. Man bør i alle fall ikke øke elbil-parken raskere enn økningen i produksjon av fornybar energi. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg om dette emnet:

    Økningen av elbileparken bør i alle fall ikke skje raskere enn utbyggingen av bærekraftig energi.

  4. Det er et godt poeng, men utbyggingen av fornybar energi vil uansett ha en «lag». Vind er det som er raskest å utbygge i øyeblikket, men det blir uansett maks 5-10 % av baseforsyningen. Det eneste storskala alternativet, atomkraft(ikke akkurat i vinden for øyeblikket men det kommer tilbake), tar 3-10 år å bygge ut, og da er det greit å ha bilparken i stor grad elektrifisert.

    Solkraft vil være et ok alternativ etter hvert som teknologien utvikler seg litt, for land med mer sol.

    problemet for bensinbiler er at det snart ikke er nok bensin til alle. Produksjonen av olje går snart ned på verdensbasis, og produksjon per person har gått nedover siden 70-tallet.

    Hybrider er et godt alternativ å starte med.

  5. Jeg er enig i at atomkraft er mest realistisk, og for land som Japan uten egne energikilder det eneste realistiske. Vindkraft gir 2-3 W/m2. Så hvis man skulle dekke Europas energibehov med vindkraft måtte et areal på omtrent to ganger Tyskland dekkes med vindmøller. Riktignok kunne man fortsatt både dyrke jorda og bo der, men særlig populært ville det nok ikke bli. Vindmøller til havs er noe bedre, men en slik utbygging ville nok ta noen år.

  6. Olje og gass kommer til å være den viktigste energikilden i flere 100 år til. At det skulle være «peak oil» er en myte. «Over the past 33 years mankind has consumed more than three times the world’s known oil reserves in 1976 – and today proven oil reserves are nearly double what they were before we started.» http://oilprice.com/Energy/Crude-Oil/Debunking-the-Myth-of-Peak-Oil-Why-the-Age-of-Cheap-Oil-is-Far-From-Over-Part-1.html
    Energi fra vindmøller er ikke noe alternativ og vil aldri bli det. http://www.dailymail.co.uk/news/article-1361316/250bn-wind-power-industry-greatest-scam-age.html
    «Klima-hysteriet» er politisk initiret for å endre verden til en mer «bærekrafiig retning» og er et politisk maktmiddel til «En ny verdensorden ledet av FN» (SV)
    Det handler IKKE om å begrense «farlige klimaendringer», dobbeltmoralen lyser mot oss når Erik Solheim går imot oljeboring i Nord Norge og samtidig drar til Ghana for hjelpe de til en lønnsom oljeutvinning. Klima er forretning: http://www.climatechangebusiness.com/ccbj
    Innleggene her viser at politikerne har lykkes med sin klima-inoktrinering, det er på tide å våkne fra «klima-dvalen».

  7. Jon K:
    Ditt syn er ikke så rart når en ser kommentarer fra øverste hold i politikken. Jeg stoler derimot mer på ingeniører og geologer angående dette. Jeg stoler også mer på meg selv, når tallene tydelig sier at politikerne tar feil.

    En kan se på alle landene som allerede har møtt «peak oil», og skjønne at andre land vil følge etter. Fysiske lover gjelder i alle land. Oljefeltet Ghawar som produserer ca 7 % av oljen i verden, har produsert ca 5 millioner fat per dag siden 1951. Det er åpenbart at dette ikke holder særlig mye lenger hvis en ser på produksjonskurver for andre gigantfelt rundtom i verden.

    Les desse to artiklene og se om du fortsatt mener det samme:

    http://cornucopianorge.blogspot.com/2011/04/peak-oil-et-begrep-som-snart-blir.html

    http://cornucopianorge.blogspot.com/2011/04/to-minutter-til-midnatt-vekstsamfunnet.html

    «klimahysteriet» vil nok dessverre nå deg til slutt også.
    ”We have only two modes—complacency and panic”

  8. The economist peker på den økonomiske baksiden ved subsidieringen av el-biler. Noen merknader om det:
    1. Dette er forståelig nok. De har økonomiske utfordringer som er i så stor grad at folk ser på «sponsingen» av el-biler som meningsløst når det er langt mer kritiske områder som må endres.
    2. De anser solcellepaneler som et alternativ. Men hvor i all verden skal man ha dette? Solcellepaneler er pr i dag for lite effektive for den type tenkning. Merk at en norsk hytte med beskjedent strømbruk trenger ca 25 kvm paneler av høy kvalitet. Tyske store bondegårder trenger flere hundre kvm litt avhengig av mål. Ta en tur og se! 
    3. Mesteparten av solcellepaneler blir i dag produsert i Kina og egner seg ikke siden kvaliteten er svært varierende, mest elendig. Produksjonen av dette er og veldig miljøbelastende, mest fordi det skal være billig.

    I Norge har man ikke de økonomiske problemene Storbritannia står ovenfor. Derfor syns jeg det er rart at du trekker parareller mellom de to statene. Norge sitter med enorme resurser som kan bidra enormt med å skape nyvinninger som sparer miljøet både globalt og lokalt på lang sikt.
    Hvorfor skal man da ikke prøve å tenke nytt når man har muligheten og økonomien til det? Og når det ikke finnes flere alternativer så forstår jeg ikke at folk bruker så mye krefter på å motarbeide det. Fossilt brensel er metaforisk sett en sinke i energiklassen.

  9. Jeg har to hovedpoeng her.

    1. Det ville gi minst like mye reduksjon av CO2-utslipp å sende den strømmen som brukes til å lade el-biler i Norge til Danmark, slik at de kunne redusere sitt bruk av kull for å generere energi. Danskene får mesteparten av sin elektrisitet fra kullkraftverk, som er den måten å generere energi på som gir mest utslipp av drivhusgasssen CO2. Hadde Norge vært energimessig isolert, slik at all elektrisitet som brukes her i landet ble produsert med vannkraft ville det gitt en mening å gå maksimalt over til el-biler. Men slik er det ikke, vi har jo sett hvordan vi noen ganger vinterstid har måttet importere kraft som produseres fra fossilt brensel.

    2. Når det gjelder subsidiering av el-biler i form av fritak for avgifter peker jeg på det idiotiske ved å bruke av fellesskapets midler til å subsidiere noe som ikke gir noen positiv virkning. Det er riktig som du skriver at vi ikke har noen økonomiske problemer her i landet, men fordi om vi har mye penger er det da ingen grunn til å bruke dem på virkningsløse tiltak. Det er nok annet å bruke dem til.

    Når det gjelder solcellepaneler, som nærmest er nevnt i en bisetning i The Economist, oppfatter jeg det som et eksempel på hva annet enn elbiler man kunne få for pengene, ikke som et forslag om å basere all energiforsyning i England på solceller. Det ville uansett ikke latt seg gjøre. I en annen artikkel i The Econoomist ble det forresten nevnt at dersom man skulle erstatte alle bilene i England med elbiler, måtte man bygge ti nye kjernekraftverk for å forsyne dem med forurensningsfri strøm.

    Dyadebloggen har skrevet mer enn dette ene innlegget om elbiler som et tvilsomt tiltak for å begrense utslippene av drivhusgasser. Alle innleggene finnes her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s