Panikk dreper i den turbulente fasen

En eksplosjon eller en terrorhandling skaper panikk i en folkemengde. Noen ganger er det ikke mulig å skjønne hvorfor det blir panikk. Det bare blir slik.
Er det allikevel mulig å forutsi hvordan folk i panikk beveger seg? Målet er å unngå at flere enn nødvendig dør eller blir skadet.

Dirk Helbing og Anders Johansson har analysert videoer av det som skjedde i Mina/Makkah den 12. januar 2006. Over 300 personer ble tråkket i hjel ved en bro.

Forskerne ser for seg tre forskjellige faser i det menneskelige flyten:
– laminar
– stop and go
– turbulence

I den første fasen nærmet folkemengden seg broen i en linje som går stadig saktere. Den likner en elv som flyter.
I den andre fasen likner folkemengden mer til bølger i sjøen, eller til en trafikkork: Man går sakte og stopper opp, så går man litt til og stopper opp.
I den tredje fasen skjer det: Folk i panikk flykter, og det skaper enda større panikk. Etter hvert som panikken sprer seg, følger folk etter et «mainstream»av de som allerede er i panikk, og ignorerer alternative utganger. Folk begynner å dytte. Da blir man tråkket ihjel.

Ekstrem redsel gjør deg i stand til handlinger du aldri trodde du kunne utføre: Dytte, slå, tråkke på folk eller bare hoppe høyere enn du trodde, flytte på ekstremt tunge gjenstander eller ødelegge for eksempel en mur.

One thought on “Panikk dreper i den turbulente fasen

  1. Du beskriver kunnskapen om hvordan panikk i en mengde arter seg.

    Etter ulykken i Kambodia vil en få et nytt eksempel på panikk med katastrofale følger.

    I tillegg ser det ut som at det er de sterkeste som sannsynligvis vil ha en større sjanse til å overleve. I den siste eksempelet på panikk i en folkemengde var det et flertall av barn og kvinner som lå igjen på bakken.

    Eller, at de svakeste vil bli presset ned i bølgene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s