Kjempebra serie: Treme

 

Treme - musikalsk overskudd i en katastrofeherjet by

 

Mange likte dramaseriene til showrunner David Simon: The Wire, om storbyproblemer i Baltimore,  og Generation Kill, om forvirrede amerikanske soldater i Irak. Nå er han tilbake med Treme, om menneskene som lever i de sørgelige restene  av den rike kulturbyen New Orleans, vasket på havet av orkanen Katrina og overlatt til seg selv av resten av USA. Byen lever fremdeles, sterkt svekket. Men fantastisk musikk spilles fremdeles i gatene og i barene. Folk strever tungt for å klare seg.  Serien er som The Wire komplisert, med langsom fremdrift, men man har funnet utrolig mange interessante typer og karakterer, det spilles herlig musikk, og det hele virker uvanlig genuint. Heia New Orleans!

Serien går for tiden på Canal Plus. NRK har kjøpt «åpen-TV»rettighetene, og viser Treme på nyåret 2011. Grip sjansen!

3 thoughts on “Kjempebra serie: Treme

  1. Denne serien har absolutt sine kvaliteter. Det er en seriøs storproduksjon som fører med seg realisme i sine skildringer av byen.

    Men jeg er av den oppfatning av at serien lykkes med de mindre viktige tingene, og faller gjennom på det som er det mest sentrale.

    New Orleans har blitt hovedrollen i denne filmen på godt og vondt. En by er summen av sine innbyggere, bygningsmasse og historie. Serien blir anmasende i å insistere på kjennetegnene, klisjeene om du vil, til enhver tid uten at det tilfører handlingene spesielt mye. I hovedsak tenker på mengden musikk som nærmer seg en musikal, den trenger ikke gå på bekostning av handlingen, men gjør det i Treme, etter min oppfatning.

    Mange av karakterene er stereotypier, relativt endimensjonale. Handlingen går sakte, ja, men i motsetning til The Wire hvor spenningen bevares tørkes interessen ut.

    Er en stor fan av David Simon, men Treme var en skuffelse. Har ikke fullført sesongen.

  2. En kommentar til musikken i Treme:

    musikken virker å bli gitt en såpass stor rolle, fordi den mer enn kanskje noe kulturelt uttrykk fra NO speiler og knytter sammen menneskene og byen den springer ut i fra. Referansene er mange, og kanskje tidvis for mange, men Simon og co. klarer tidvis på finurlige måter å vise samspillet mellom byen, menneskene og musikken, selv om det kan argumenteres for hvorvidt både dette og serien som helthet fungerer optimalt.

    (Ang. klisjeer, så gjør Simon & co et lite spark til nettopp (musikalske) klisjeer, når to gatemusikanter litt småsure og motvillig spiller «When the Saints Go Marching In» på oppfordring fra noen turister fordi de vil oppleve «autentisk» NO-musikk).

    Det vil komme en artikkel i kommende ENO som ser litt mer på musikken i Treme.

  3. Jeg kan være enig med Per S.P. i at narrativet er noe svakere i denne serien enn i f eks The Wire, men jeg synes det kompenseres av all den bra musikken og ektheten (eller den tilsynelatende ektheten) i skikkelsene og historiene. Og jeg synes Treme er et veldig sympatisk prosjekt, hvor man ser verden fra øyenhøyde hos dem som sliter etter Katrina-orkanen. Det er selvsagt ikke nok, historien må gripe oss, og for meg fungerer det bra. HBO har nå bestilt en sesong 2 av Treme, så vi kan glede oss. Og vi gleder oss også, selvsagt, til Martin Scorseses serie Boardwalk Empire fra Atlantic City!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s