Amerikansk psykologisk imperialisme?

Hvem avgjør hva som er i veien med sjela vår?  Hvem er det psykologene forsker på? De som er weird. Det betyr ikke at de er spesielt snåle, men derimot Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Man antar at mange av de fine nevrosene og slikt vi sleper med oss, er universelle problemer. Sannsynligvis er de ikke det. De er bare vanlige blant weird-folket, som utgjør 98% av dem psykologene forsker på.  Og trolig er weird-folket ganske snåle i globalt perspektiv.

Det hevder Oliver Burkeman i The Guardian:

In his book Crazy Like Us, Ethan Watters argues that American notions of mental illness are colonising the world, with a handful of diagnoses – depression, anorexia – squeezing out culturally specific ones.

Dette kjekke akronymet weird ble presentert tidligere i år i Behavioral and Brain Sciences, en artikkel av Joseph Henrich, Steven J. Heine and Ara Norenzayan.

Så får vi se hva som skjer med sjela vår når kineserne overtar hegemoniet om noen år.

4 thoughts on “Amerikansk psykologisk imperialisme?

  1. Japanerne har en av verdens høyeste selvmordsrater. De er ihvertfall ikke vestlige. Og de er betydelig mer tradisjonelle og ihvertfall mye mindre likestilte. Men de er flinke til å forske. Hva finner de?

    Var på en konferanse for litt siden hvor en fyr fra International Agency for Research on Cancer sa at depresjon kommer til å bli verdens nest største helseproblem i nær framtid. Det er da noe å tenke på, weird or not.

  2. …og kreft kommer til å bli nr tre på listen.

    Hvis vi ser på kreft som et parallelt eksempel på et helseproblem til depresjon:

    I 1970 var 15% av alle rapporterte krefttilfeller i u-land. I 2008 var det 56%. I 2030 tror man at det vil være 70% av alle nye krefttilfeller som skje i u-land. To tredjedeler av alle kreftdødsfall skjer idag i u-land, og det er en ledende dødsårsak der.

    Det økende antallet kreftdødsfall i u-land skyldes en kombinasjon av aldrende befolkninger kombinert med redusert dødelighet i infeksjonssykdommer.(Referansen min er Farmer, P et al Lancet 2010). Altså skyldes dette utvikling.

    Ingen myndigheter sjekker heller arbeidsmiljøet noe særlig i et u-land. Jeg leser studier om yrkeseksponering for kreftfarlige stoffer som er gjort i Kina – for der blåser myndighetene både i at arbeidere blir eksponert for farlige stoffer og de har heller ingenting imot å la amerikanske forskere måle hva de blir utsatt for, så da bryr de seg tydeligvis ikke om at folk vet det heller.

    Det er mulig at økningen i psykiske lidelser skyldes utvikling. Ingen har ressurser til å bry seg med det i lite utviklede land. Men vi vil jo ikke tilbake til en situasjon som den i Afrika og Kina når det gjelder helseproblemer? Er det at vi har rett til å kreve at vi ikke blir eksponert for så høye doser av kjente kreftfremkallende stoffer at vi har målbare endringer i blodcelletallet vårt når vi går hjem fra jobben også en form for «entitlement»?

    Jeg har ikke statistikk på psykiske lidelse i u-land: Spørsmålet er om noen har data som egentlig kan si noe om det i det hele tatt, gitt at dette regnes som så privat. Det gjør ikke nødvendigvis problemet til noe mindre reelt eller ubetydelig.

    Vi skal selvfølgelig være glade for at vi ikke bor i et u-land. Problemene våre forandrer seg faktisk. Betyr det at vi skal slutte å utvikle oss?

  3. …men artikkelen fra Guardian er bra på mange måter og det er ikke sikkert at det var dette du siktet til når du skrev innlegget ditt.

  4. Har ikke lest boka, men stusser litt på omtalen. Er dette hyping rundt en bokutgivelse? Varsellampene mine ringer i hvert fall litt når nyheten er et fengende slagordaktig acronym…

    For dette er jo velkjente og på ingen måte glemte problemstillinger, som forskere er svært opptatt av, bl.a. i USA. Problemet er bare at det er ennå så mye forskning man ennå mangler.

    Når det er sagt så finner man sikkert eksempler på feilaktige overgeneraliseringer, men jeg tror det er svært vanskelig å få noe slikt gjennom hos de seriøse tidsskriftene i dag.

    Tidligere var problemet at man generaliserte funn fra menn til kvinner, fordi det meste av psykologisk forskning ble utført på amerikanske studenter og tidligere var dette nesten bare menn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s